Sammendrag

Moderne endodonti forutsetter bruk av nye instrumenter, materialer og teknikker. Når rotbehandling blir utført under optimale og kontrollerte forhold kan en oppnå høy vellykkethetsprosent (1). Flere studier som har undersøkt suksess og feilslag av rotbehandling har vært utført på et lærested og/eller i spesialistpraksiser (1–3). Vellykkethetsprosenten av endodontisk behandling rapportert i disse studiene kan ha blitt påvirket av hvor undersøkelsene er blitt utført og er derfor ikke nødvendigvis representative for det en vanligvis oppnår i en allmennpraksis (4). I en stor studie fra Malmø ble det ved kontroll cirka ett år etter utført behandling funnet at 52 % av rotfylte tenner hos unge voksne hadde apikal periodontitt (5). I en oppfølgingsstudie av 9–17 åringer behandlet i den offentlige tannhelsetjenesten i Norge varierte suksessraten fra 48–75 % (6). Dårlig kvalitet på røntgenopptak var et hyppig eksklusjonskriterium i denne studien som også viste at den tekniske kvaliteten av rotfyllingen var korrelert til behandlingssuksess (6).

Retningslinjer for endodontisk behandling oppdateres jevnlig av European Society of Endodontics (ESE) (7) og reflekterer et ønske og behov for kvalitetssikring av rotbehandlingsprosedyrer. Det finnes lite informasjon om i hvilken grad endodontiske retningslinjer og protokoller blir fulgt opp i praksis av allmenntannleger. Ved grunnutdanningen ved universitetene følger studentene til enhver tid aksepterte og anerkjente behandlingsprotokoller og strategier. Men en vet lite om tannleger etter ferdig grunnutdannelse fortsetter å følgeretningslinjene og om de i tillegg tilegner seg ny kunnskap og nye rutiner.

Behandling av barn og ungdom er prioriterte oppgaver i den offentlige tannhelsetjenesten (DOT), men også voksne pasienter over 18 får behandling i tjenesten. Bruk av ulike endodontiske prosedyrer, protokoller, utstyr og materialer er viktige faktorer som kan påvirke suksessraten av utført behandling. Per i dag har en lite kunnskap om hvor ofte tannleger i DOT utfører rotbehandling, om de følger aseptiske kofferdamrutiner, hvilken røntgen protokoll de følger, hvilke roterende instrumenter de bruker, hvilke midlertidige fyllingsmaterialer de velger samt hvilke retningslinjer de følger når rotbehandlede tenner skal kontrolleres over tid. Målsetningen med undersøkelsen var å få informasjon om hvilke endodontiske behandlingsrutiner tannleger i Tannhelsetjenesten i Hordaland og Sogn og Fjordane har, og knytte denne informasjon til deres arbeidserfaring etter endt grunnutdannelse (8).

Materiale og metode

Et web-basert program (SurveyXact) ble brukt til å utforme et spørreskjema for elektronisk utsendelse til 187 tannleger i DOT i Hordaland (n=145) og Sogn og Fjordane (n=42). Spørreskjema ble distribuert i februar 2018 og to påminnelser ble sendt ut for å nå ikke–respondenter. Deltakelsen og datainnsamlingen var anonym.

Spørreskjemaet bestod av 35 spørsmål hvor en ønsket informasjon om 1) deltakernes personalia (alder, kjønn og antall år fra avsluttet grunnutdannelse), 2) hvor ofte tannlegene utførte rotbehandling og akutt traumebehandling i primære og permanente tenner og 3) kliniske prosedyrer og behandlingsprinsipper innen endodonti.

Spørreundersøkelsen ble godkjent av Norsk Senter for forskningsdata (NSD) og ble gitt prosjektnummer 54620.

Statistiske analyser

Antall år fra avsluttet grunnutdannelse ble delt i to grupper; 1–12 år (gruppe 1) og 13–42 år (gruppe 2). Antall år ble knyttet til tannlegens alder og ville kunne reflektere tannlegens arbeidserfaring. Tannleger i gruppe 1 ble brukt som referansegruppe for sammenlignende analyser. The Mann-Witney U test og Kji-kvadrat test ble brukt til å sammenligne gruppene.

Regresjonsanalyser (odds ratio, OR; 95 % konfidensintervall, KI) ble brukt til å undersøke hvilken rolle arbeidserfaring hadde på kliniske prosedyrer og behandlingsprinsipper. Det ble vurdert om alder var en mulig kovariat, men det ble bestemt å ikke inkludere denne faktoren i videre analyser på grunn av god sammenheng med antall år fra avsluttet grunnutdannelse.

Signifikansnivå ble satt til 5 %.

Til alle statistiske analyser ble programmet STATA (versjon 14.0; Stata Corp., College Station, TX) brukt.

Resultater

Av totalt 187 tannleger som ble invitert takket 139 ja til å delta, noe som ga en deltagelse på 74,3 %. Ni av deltagerne oppga at de ikke utførte endodontisk behandling og ble derfor ikke inkludert i analysene, slik at svar fra 130 tannleger ble analysert.

Diskusjon

I denne studien ble det undersøkt for hyppighet og rutiner av og ved endodontisk behandling blant tannleger i Den offentlige tannhelsetjenesten i to Vestlandsfylker. Det er lite informasjon om hva som brukes etter at studentene uteksamineres fra sine læresteder og om de endrer rutiner etterhvert som det kommer nye retningslinjer og nye hjelpemidler. De fleste av tannlegene var uteksaminert i Norge og har følgelig fulgt stort sett de samme læreplanene i endodonti. Spørreundersøkelsen viste at det var flere yngre og relativt nyutdannede tannleger i Sogn og Fjordane enn i Hordaland.

Majoriteten av tannlegene utfører ikke endodontisk behandling daglig, men når de gjorde det var det oftest voksne pasienter de behandlet. Tannlegene med lengst erfaring gjorde mindre trinnvis ekskavering i både melketannsett og i permanente tenner. De gjorde også mindre pulpaoverkapping av melketenner og samlet kan dette tyde på at de behandler færre melketenner med dyp karies enn de yngre tannlegene.

Trinnvis ekskavering har i randomiserte kliniske forsøk vist seg å være en behandlingsform som gir bidrar til å unngå pulpaeksponering og bevare pulpavitalitet, noe som forebygger utvikling av apikal periodontitt (9). Forskjellen i behandlingstilnærming mellom alder/yrkeserfaring kan kanskje forklares med at prinsippet ble innført relativt sent i gjeldende retningslinjer anvendt på universitetsklinikkene (10). Det kan heller ikke utelukkes at erfarne tannleger velger å legge igjen noe karies i den dypeste delen (delvis ekskavering) og har erfaring med at dette fungerer bra. Det er etterhvert blitt evidens for at delvis ekskavering i unge permanente tenner har høyere suksessrate enn trinnvis ekskavering (11) men det er rapportert behandlingsvariasjoner hos allmenntannleger når det gjelder dyp karies behandling (12).

Kofferdam var hyppig brukt av tannlegene i vårt utvalg (86,9 %) sammenlignet med tilsvarende studier. I en ny studie fra Danmark var det bare 29,0 % av allmenntannlegene som oppga at de brukte kofferdam (13). Studier fra henholdsvis India (14) og Saudi Arabia (15) var tallene enda lavere med bare henholdsvis 27 % og 21 %. I en spørreundersøkelse fra Norge som omfattet svar fra 105 allmenntannleger fra både offentlig og privat sektor, rapporterte 81,0 % at de alltid eller ofte brukte kofferdam (16). Samlet viser dette at norske tannleger er flinke til å benytte kofferdam. Det er og gledelig å se at i vår studie at unge tannleger bruker kofferdam hyppigere enn sine mer erfarne kollegaer. En slik forskjell ble ikke påvist i en studie av Myrhaug et al (16). Det er mulig at et høyt antall av tannlegene med relativt kort yrkeserfaring, 74 av 130 hadde mindre enn 13 års erfaring, bidrar til denne forskjellen i studien. Videre viste det seg at denne gruppen også hadde sterkere tro på at det å bruke kofferdam hadde en positiv effekt på behandlingsutfallet og ga bedre arbeidsforhold. Dette er i tråd med hva andre også har funnet (13).

De fleste tannlegene som ble spurt, brukte maskinell utrensing og apekslokator. Dette synes å vise at nye hjelpemidler blir tatt i bruk uavhengig av alder og erfaring. I en studie fra Danmark fant en det motsatte, hvor allmennpraktikere med lengst erfaring ikke adapterte like godt til nye hjelpemidler som sine mer uerfarne kollegaer (13). Blant tannlegene som svarte var det WaveOne® som var det mest foretrukne maskinelle utrensingssystemet. Flere av tannlegene i gruppe 2 rapporterte at de brukte BioRace®- eller ProTaper ®-systemet enn i gruppe 1. Dette er kanskje ikke overraskende da resiproke systemer relativt nylig har blitt introdusert og undervises ved våre læresteder.

Gode røntgenrutiner ved endodontisk behandling er viktig for et godt sluttresultat. Våre resultater viser at de yngste tannlegene er bedre til å følge opp gjeldende retningslinjer for røntgenopptak under behandlingsprosessen enn de eldre, men dette var bare signifikant forskjellig for masterpoint-bildeopptak. Bruk av apekslokator ble i gjennomsnitt brukt av 66,1 % av alle tannlegene og det var ingen sammenheng med utdanningsår.

Forgreininger i rotkanalsystemet og dentinets struktur gjør at desinfeksjon er viktig. Irrigasjon med NaOCl har en antimikrobiell effekt og brukes for å fjerne mikrobiell biofilm. De fleste tannlegene i denne studien anvendte irrigasjonsmidler med lave konsentrasjoner av NaOCl (0,5–1 % kombinert med EDTA til fjerning av smørelaget). Kalsiumhydroksid ble vanligvis brukt til innlegg mellom seanser og oftest kombinert med IRM som midlertidig fylling. Dette sammenfaller med en tidligere studie fra Norge hvor de også rapporterer tilsvarende funn (16). I tillegg svarte en overveiende del av tannlegene i de to vestlandsfylkene at de forholdt seg til nasjonale retningslinjer når de ble spurt om bruk av antibiotika til å bekjempe endodontiske infeksjoner (17). Det samme gjelder retningslinjer med hensyn til kontrollrutiner etter utført rotbehandling (7).

Studien viste at de yngste tannlegene som var senest utdannet, også var mer interessert i kurs i endodonti enn sine eldre kollegaer. Det kan bety at det er de som finner endodontisk behandling mest utfordrende og /eller at de er mer åpne for å motta ny kunnskap.

Konklusjon

Denne studien viser at tannleger i DOT i Norge stort sett følger gjeldende retningslinjer for endodontisk behandling, og at de tar i bruk nye hjelpemidler. Tannlegene med kortest erfaring ser ut til å bruke kofferdam hyppigere og følger nøyere retningslinjer for røntgenopptak. De utfører også mer trinnvis ekskavering i begge tannsett og behandler mer dyp karies i melketenner enn de mer erfarne tannlegene.

Takk

Undersøkelsen ble utført i Hordaland og Sogn og Fjordane i 2018. De to fylkene ble til Vestlandsfylket 01.01.2020. Forfatterne vil takke tannlegene i Den offentlige tannhelsetjenesten i Hordaland og Sogn og Fjordane som deltok i spørreundersøkelsen samt Acta Odontologica Scandinavica som har tillatt sekundærpublisering av studien.