Om NTFs obligatoriske etterutdanning (OEU)

Skoglunds innlegg gir oss en god anledning til å utdype noen av de elementene i den reviderte ordningen om obligatorisk etterutdanning som ble vedtatt av representantskapet i 2019. NTFs nye «Regler om obligatorisk etterutdanning» er utformet relativt generelt og krever egne retningslinjer. Bakgrunnen for endringene i ordningen er nøye beskrevet i saksfremlegget til representantskapet, som også er en av referansene til Skoglund. Presidenten har dessuten redegjort for dette i Tidende nr. 4 i år, i svar til et annet leserinnlegg.

Vi er helt avhengige av innspill fra de ulike fag- og spesialistmiljøene for å kunne fange opp internasjonale etterutdanningsaktiviteter som er relevante, og som bør gi etterutdanningstimer.

Det gleder oss å registrere at Skoglund er positiv til de fundamentale endringene i ordningen, siden han som aktiv kursgiver og sentral fagperson gjennom mange år har mye erfaring og kunnskap om etterutdanning. I tillegg har han bred internasjonal erfaring, noe som har vært nyttig for oss når han tidligere har kommet med konstruktive innspill til utformingen av ordningen.

Så til Skoglunds bekymringer angående regelverkets punkt 2 Etterutdanningsvirksomhet, først underpunkt b) Kurs og kongresser som godkjennes av spesialistforeningene.

Han spør hvorfor en spesialistforening skal ha godkjenningsrett til kurs og kongresser. Spesialistforeningenes rolle er her viktig å forstå. De syv spesialistforeningene er NTFs «forlengede faglige armer» og spiller en svært viktig rolle innad i foreningen. NTFs sekretariat har begrenset fagkompetanse og er avhengig av godt samarbeid med alle tillitsvalgte, i faglige spørsmål spesielt med spesialistforeningene. Slik har det også fungert i den nåværende ordningen. Vi er helt avhengige av innspill fra de ulike fag- og spesialistmiljøene for å kunne fange opp internasjonale etterutdanningsaktiviteter som er relevante for dem, og som derfor bør gi etterutdanningstimer.

NTFs obligatoriske etterutdanning er ikke direkte sammenlignbar med godkjenningsordninger i land hvor det faktisk er myndighetene som fastsetter kravet til etterutdanning, og som har egne organer til å administrere ordningen. Eksempler på dette er England, USA og Canada. Om dette øker kvaliteten på etterutdanningen er et ubesvart spørsmål. Foreløpig har ikke norske helsemyndigheter utvist særlig interesse for dette, og det er en av grunnene til at NTF som profesjonsforening har tatt ansvar og utviklet en egen ordning. Vi er enig i at all etterutdanning bør være kvalitetssikret, og at vi er helt avhengig av internasjonalt samarbeid. Med våre relativt små fagmiljøer må vi jevnlig søke kontakt med andre, internasjonale miljøer. Derfor er det også ønskelig å invitere internasjonale forelesere til NTFs egne kurs og kongresser. Da benytter vi de nasjonale fagmiljøene og spesialistforeningene som rådgivere for å sikre kvalitet og relevans.

Det andre underpunktet som Skoglund har kommentarer til er c) Utvalgt etterutdanningsvirksomhet som arrangeres av lærestedene, den offentlige tannhelsetjenesten, de regionale kompetansesentrene og skandinaviske tannlegeforeninger.

Han mener at NTF, ved å sidestille lærestedene med de andre nevnte kursarrangørene, foretar en nedvurdering av kurs arrangert av universitetene både i Norge og i andre land. Videre hevder han at universitetskurs omtrent alltid vil ligge svært høyt eller høyest på en meritteringsskala, og at alle odontologiske universitetskurs burde være godkjent. Når vi i tillegg til universitetene har inkludert kurs som arrangeres i offentlig regi og av skandinaviske tannlegeforeninger, er dette basert på disse tilbydernes formelle og uavhengige status samt fravær av kommersielle interesser knyttet til produkter og tjenester rettet mot tannhelsetjenesten. Vi ønsker med andre ord å fange opp så mye som mulig av den etterutdanningsaktiviteten som vi mener har god kvalitet, men uten å rangere de ulike aktørene.

Det er viktig at de av våre medlemmer som er offentlig ansatt, kan få godkjent etterutdanning som tilbys av arbeidsgiver. NTF har et godt samarbeid med disse aktørene, og vi vil også i fremtiden samarbeide slik at vi i fellesskap kan tilby etterutdanning av høy kvalitet til medlemmene. Utfordringer med kurs og arrangementer arrangert ved universiteter i utlandet kan ivaretas nettopp ved at de ulike spesialistforeningene fanger opp relevant aktivitet for sin gruppe og melder dette inn slik at det kan bli tellende. En slik funksjon er nødvendig ikke minst for å avgrense det administrative arbeidet med OEU.

På bakgrunn av de erfaringene vi har fått gjennom de første fem årene med obligatorisk etterutdanning har vi forsøkt å tilpasse det nye regelverket bedre til intensjonen i ordningen. Med OEU har NTF ønsket å sette en standard for en «obligatorisk faglig ajourføring av en bestemt mengde dokumenterte faglige aktiviteter». OEU er ment å være et minimumskrav som skal gjelde for alle medlemmer, uavhengig av hvor man jobber, bor eller hva man jobber med. Det er altså ikke slik at NTF forsøker å begrense medlemmenes kursaktivitet. Snarere tvert imot oppfordrer vi alle til å delta i så mange kurs og kongresser som mulig, uten at vi legger oss opp i hva den enkelte velger å konsentrere seg om. Dette må være basert på egne ønsker, behov og interesser. Unntaket vil være at NTF for hver toårsperiode velger ut enkelte kurs med tema som blir å anse som obligatoriske innenfor OEU-ordningen. Disse nettbaserte kursene vil imidlertid aldri utgjøre mer enn 50 prosent av det totale timekravet i perioden.

Videre er det lagt til grunn at en ordning om obligatorisk etterutdanning må være praktisk innrettet og enkel både å bruke og administrere. Det må være mulig å forholde seg til og etterleve OEU, og kostnadene med ordningen må være hensiktsmessig og stå i forhold til gevinsten, både for medlemmene og for NTF.

Inneværende periode har vist oss at det krever betydelige administrative ressurser i sekretariatet for å følge opp og vedlikeholde ordningen med å «godkjenne» kurstilbud fra de mange tilbyderne unntatt de vi nå har valgt å inkludere i den reviderte ordningen. For NTF har det vært et mål å redusere ressursbruken på dette området og heller øke innsatsen på etterutdanningsområdet, noe som vil komme alle medlemmer til gode.

Vi takker for konstruktive spørsmål og kommentarer og vil følge opp henstillingen om at det er behov for å utdype, presisere og kommentere regelverket ytterligere før ordningen trer i kraft fra 1. januar 2021. Dette er noe vi allerede arbeider med.