Forskere rammes av pandemien

Koronapandemien og smitteverntiltakene rammer forskningen ved universiteter og høyskoler. Akademikerne får meldinger om at mange forskningsprosjekter blir forsinket. Konsekvensene er størst for midlertidig ansatte som risikerer å ikke få fullført prosjekter de jobber med, skriver Akademikerne i forbindelse med et møte med statsråd Henrik Asheim om saken i desember 2020.

– Smittevernreglene må overholdes. Samtidig ser vi at det er veldig ulik praksis ved forskerinstitusjoner og institutter og at noen større grad enn andre legger til rette for forskningsaktivitet. Det er det viktig at universiteter bruker de mulighetene de har innenfor smittevernregimet til å holde hjulene i gang, mener leder i Akademikerne, Kari Sollien (bildet).

Ifølge Sollien er en del forskningsarbeid umulig å gjennomføre, for eksempel feltarbeid i utlandet og fysiske møter med brukere og beslutningstakere. Også mange laboratorier på sykehus og universiteter holder stengt. Dette skaper forsinkelser i forskningen.

– Noen forskningslaboratorier kan åpnes, men med redusert kapasitet og utvidede åpningstider. Jeg tror mange ikke bruker mulighetene de har fordi de er engstelige for å gjøre feil. Det er viktig at Asheim gir et tydelig signal for å skape trygghet i sektoren, sier Sollien.

Mange forskere har opplevd mangelfull eller ingen informasjon om forlengelsesordninger. Andre har fått informasjonen for sent. Dette har ført til at mange ikke har søkt om forlengelse av prosjekter. Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg mener konsekvensene er størst for forskere i midlertidige stillinger.

– Forskere med midlertidige kontrakter er mest sårbare når forskningen blir forsinket. De risikerer at prosjektet blir skrinlagt eller at de ikke får fullført fordi finansieringen ikke strekker til. Det er viktig at lærestedene håndterer forsinkelser med smidighet under pandemien og viderefører ansettelsesforhold, sier Randeberg.

Randeberg mener det er ulik praksis ved de ulike forskningsinstitusjonene. Ved enkelte læresteder kan man søke om forlengelse og kan bli kompensert for forsinkelser. Ved andre er ikke dette mulig. Randeberg mener institusjonene bør ha mest mulig ensartet praksis, og at finansieringsinstitusjoner som Norges forskningsråd, bør være romslige ved utsettelser og forsinkelser.

– Mange forskere og undervisere har jobbet overtid og utsatt ferier. Av disse er det mange som opplever at de ikke får anerkjennelse den jobben de har gjort, bl.a. ved at de ikke har fått overført ferie eller blitt kompensert for ekstra timer, sier Randeberg. Hun er spesielt bekymret for at det kan ramme utenlandske ansatte spesielt hardt dersom de må ta ut ekstra lang juleferie med begrenset nettverk og mulighet for å reise hjem.