Helsevesenet mangler medisiner

Sykehusene sliter med medisinmangel. I Norge er problemet mer enn seksdoblet på tre år, skriver forskning.no.

95 prosent av europeiske sykehusapotek ser på medisinmangel som et problem. Verst står det til med medisiner mot infeksjoner, kreft og smerte.

Dermed blir behandlingen av pasientene forsinket. Hver fjerde sykehusfarmasøyt forteller at pasienter får dårligere behandling eller at behandlingen rett og slett må droppes helt fordi de mangler medisiner.

I Norge registrerte Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap over 1 200 tilfeller av medisinmangel i 2019, det siste året før koronaviruset skapte unntakstilstand, ifølge NRK. Det er 35 ganger så mange som i 2008 og mer enn en seksdobling sammenlignet med 2016.

– Rapporten vår er fra før covid-19, understreker BI-professor Marianne Jahre. Hun mener at pandemien har gjort problemet mer synlig.

Sammen med kolleger fra Nederland, Storbritannia, Frankrike og Norge har Jahre gått gjennom forskning og synspunkter. Konklusjon: De som er involvert i å få frem medisinene dit de skal, er uenige om grunnen til problemet og hva som kan gjøres. Og det er forsket lite med bruk av kunnskap om logistikk og forsyningskjeder.

Jahre og kollegene hennes har ikke en enkel løsning, men de mener at de vet hvem som kan løse problemet:

– «Operations and supply chain management» (OSCM) kan brukes, og OSCM-eksperter er godt plassert for å gi svar, mener de. På norsk betyr det å se driften og hele leveransekjeden under ett – på tvers av firmaer og sektorer.

Tidligere direktør Cecilie Daae i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er bekymret for legemiddelforsyningen:

– Produksjons- og forsyningslinjene for mange legemidler er lange og uoversiktlige. Virkestoffer produseres i stor grad i Kina og India. Vi har så godt som ingen egenproduksjon av legemidler her i landet. Mangelsituasjoner inntreffer ofte, sier hun i DSBs siste rapport med analyse av krisescenarier.

Også ifølge Legemiddelindustriforeningen (LMI) er det vanligvis uforutsette hendelser utenfor norsk kontroll som fører til legemiddelmangel.

– Et rapportert mulig avbrudd i forsyningen er ikke nødvendigvis det samme som en reell mangel for pasientene, understreker seniorrådgiver Erling Ulltveit i Legemiddelindustriforeningen (LMI). – Som oftest vil det være mulig å finne annen behandling. LMI vil blant annet ha mer produksjon av for eksempel antibiotika, vaksiner og smertestillende medisin i Norge, øke beredskapslagrene og sørge for at pasientene kan se hvilke apotek som har den medisinen de bruker, på lager.