Norsk fagspråk gir mer kunnskap

Vi kan vel slå fast at de helt store endringene på tannhelsefeltet, som kanskje var ventet å komme i forbindelse med ny regjering, hittil er uteblitt. Selv om noe er skjedd nå når SV har fått innflytelse over statsbudsjettet for 2022.

Samtidig skjer det i høyeste grad noe på covid-19-fronten. I skrivende stund har regjeringen pressekonferanse og melder om nye tiltak i deler av landet. Hvordan vi blir berørt i tiden fremover er uavklart.

Noe annet, som vi vet kommer, er den nye språkloven. Den er vedtatt, og den trer i kraft ved årsskiftet, om bare et par uker.

Språkloven, sammen med universitets- og høyskoleloven, slår fast at kunnskapssektoren har et lovpålagt ansvar for å ta vare på det norske fagspråket – i stedet for å la det bli erstattet av engelsk.

Nordmenn er ganske gode i engelsk. Vi blir bedre og bedre. Det er det som er så dumt, for da tror vi at vi kan lese alt mulig på engelsk, til og med spesialisert fagspråk, og få det samme utbyttet som om vi leser på norsk. Det kan vi ikke. For vi er ikke gode nok, de fleste av oss. Langt ifra. Vi bare tror det. Og det taper vi på.

Språkdagen, arrangert av Språkrådet i november, var en fin feiring av den nye språkloven, med ulike innlegg og debatter. Debatten Ingen fag å miste tok for seg akkurat dette med fagformidling på norsk. Deltakerne var politikere fra Kunnskapsdepartementet og personer fra blant annet Forskningsrådet og Universitets- og høyskolerådet. Med andre ord folk som er opptatt av høyere utdanning, forskning og formidling – og, viste det seg: av å bevare og styrke norsk fagspråk.

Målet til departementet, uttalt av statssekretæren for forskning og høyere utdanning, er å flate ut nedgangen i bruken av norsk fagspråk. En nedgang som omtales som urovekkende. Norsk språk skal løftes frem innen både undervisning og forskning, og på alle fagområder, ble det sagt. En litt vag formulering, vil jeg si. Like fullt: Det må skje en endring, relativt raskt, sa statssekretæren. Det går mot domenetap på felt der norsk språk sto sterkt for kort tid siden, sa han videre. Og han sa at han er alvorstynget.

Noen tar til orde for et nytt tellekantsystem, eller en ny dimensjon innenfor tellekantsystemet – i form av en egen tellekant for fag- og forskningsformidling på norsk. Kanskje det kunne være noe?

Tidende er allerede en del av tellekantsystemet. Et nivå 1-tidsskrift, på norsk. De som publiserer i Tidende får allerede formidlingspoeng. Kanskje de kan få mer?

Norske tannlegestudenter trenger undervisere og faglitteratur som formidler faget på norsk. Norske tannleger trenger faglitteratur på norsk i sin videre- og etterutdanning. Norskspråklige pasienter trenger tannleger som snakker norsk til dem. Alt sammen fordi det er mye lettere både å lære, forstå og formidle videre på sitt eget språk. Vi kan si det på denne måten: Med norsk som formidlingsspråk oppnår vi mer kunnskap med mindre innsats. Er det ikke det som heter vinn-vinn?

Vi trenger tannleger som kan sitt eget fag best mulig, og vi trenger pasienter som forstår sin egen helse best mulig.

Tidende er med på dette. Vi publiserer originale vitenskapelige artikler og annet fagstoff på norsk, og av og til på de andre skandinaviske språkene. Og helst ikke på engelsk. Bare når vi må – en ytterst sjelden gang.