Ett år med korona begynner å bli nok

Vi er kommet til mars 2021, og det er ett år siden mye forandret seg i tilværelsen til de aller fleste av oss, for ikke å si alle. Tidende markerer ettårsmerket. Som mange andre, sikkert. Unnskyld hvis det blir kjedelig eller gjentagende. Vi publiserer relativt lenge etter at vi skriver om tingene, så vi blir aldri helt dagsaktuelle. Samtidig ønsker vi å si noe om den aktuelle situasjonen slik den er, når vi er ved leveringsfristen, eller deadline som det heter.

Vi er nå i den tredje bølgen, med stadig økende smittetall – og er vitne til diskusjoner om de som bor tett i en storby der det er mer smitte skal få en større del av vaksinedosene eller ikke – akkompagnert av kritiske toner mellom by og småby.

Siden vi alle er forskjellige som mennesker har alle opplevd, og opplever, koronasituasjonen forskjellig.

Når dette skrives er det fortsatt vel en uke til 12. mars, da de første omfattende tiltakene ble iverksatt. Samtidig er det over et år siden det første tilfellet av covid-19 ble registrert i Norge, i Tromsø 26. februar 2020.

Lite visste vi da, om hvordan pandemien ville utvikle seg, og lite vet vi nå, om når den er over. Vaksinen er imidlertid på plass, og ganske mange er allerede vaksinert. Det vil helst måtte hjelpe. Tross nyheter om vaksineresistent koronavirus.

Tannlegene fikk merke nedstengningen umiddelbart den 12. mars. Bare akuttbehandling var tillatt fra og med 13. mars, til dette tiltaket ble opphevet fra og med 20. april. Mange mistet mye inntekt i denne perioden, og også senere, og noe er blitt kompensert fra myndighetenes side.

I januar 2020 ble flere norske fylker slått sammen. 19 fylkeskommuner ble til 11. Samtidig med at den nye organisasjonen skulle på plass fikk lederne ansvar for å håndtere koronasituasjonen. Vi har hørt med lederne av de fylkeskommunale tannhelsetjenestene om hvordan dette har vært.

De odontologiske lærestedene har møtt store utfordringer. Undervisning av tannlegestudenter som trenger en viss mengde praktisk trening er ikke lett når studentklinikken stenger på ubestemt tid. Det er nesten en umulighet. Teoretisk undervisning via digitale kanaler lar seg gjøre, og mange var helt uvant med den formen. Noen fikk lære nye ting fort.

Tannlegestudenter opplever usikkerhet og lurer på om de får nok trening og undervisning til å oppnå eksamen, og om de senere vil bli sett på som annenrangs tannleger siden de fikk en annen mengde og form for undervisning enn studenter på andre kull. De berømmer lærestedene som legger til rette så godt de kan, og klandrer myndighetene for strenge krav, som de ønsker å få unntak fra. Vi har vært i kontakt med en instituttleder og med lederen av NTF Student, for å høre nærmere om hvordan situasjonen er og har vært.

Siden vi alle er forskjellige som mennesker har alle opplevd, og opplever, koronasituasjonen forskjellig. Og ulikt til ulike tider. Det som er vanskelig i én periode kan oppleves lettere i en annen, til tross for at det ikke er noe særlig i det ytre som forandrer seg. Det som er katastrofalt for én person er ikke så farlig for en annen, selv om de ellers og tilsynelatende har nokså like vilkår. Noen har opplevd å få økt livskvalitet i denne perioden, og mange andre synes det er svært vanskelig med blant annet isolasjon og kanskje frykt for at en eller flere de står nær skal bli syke og dø. Alt er sammensatt og ikke likt for noen. Noe å huske på kanskje, før du eventuelt ber en annen om å skjerpe seg.

Og så får vi håpe at viruset skjerper seg snart, hvis en kan si det sånn. La oss slippe at det kommer verre tider i hvert fall, med nye varianter som gjør det vanskeligere. Det er på tide med bedre tider nå. Vi trenger det for helsas skyld.