Kvindelige tandlæger

Et par smaa spørsmaal og et ganske litet forslag

«I det sidste har enkelte profylaktiske røster hævet sig for en indskrænket adgang til institutet for kvindelige studenter, dels fordi institutet har vist tendens til at bekræfte sit renomé som egteskapsbureau, og dels fordi enkelte av de færdige kvindelige tandlæger ikke undser sig for ikke at sætte sin utdannelse høiere end at de kan gaa hen og gifte sig med en i eller utenfor standen, hvilket ikke netop er noget særegent for tandlægestanden, men ogsaa forekommer blant kvinder som er statsutdannet i andre brancher. Men at der p. gr. av denne mulighet er lagt dem hindringer i veien for denne utdannelse, kjender ialfald ikke jeg til – og noget cølibatsløfte kan man vel neppe fordre som betingelse for optagelse?»

Fra et brev til redaktøren av Holmboe-Henrichsen

Fra Tidende nr. 4, mars, 1921j

Videreutdanning i samfunnsodontologi

«Den første nordiske videreutdannelse i samfunnsodontologi eller sosialodontologi, eller som man i engelskspråklige land sier «dental public health», ble etablert i Oslo i september 1970. Det er en videreutdannelse som man har tatt i bruk for i U.S.A. i mange år, og det finnes selvstendige skoler for public health, hvor man etter endt kursus og eksamen mottar sin degree som Master of Public Health.

Hva er samfunnsodontologi? Faget er ennu så nytt at det finnes mange forskjellige definisjoner som ligner hverandre mer eller mindre. I Oslo er man enige om følgende definisjoner: «Samfunnsodontologi er læren om hvordan hele samfunn kartlegges og analyseres med sikte på gjennomførelse av organiserte foranstaltninger for å fremme summen av tannhelse.»

Fra Tidende nr. 3, mars, 1971

Fra on time til online

En av tre norske arbeidstakere blir kontaktet av jobben utenom arbeidstid en gang i uken eller oftere. 4,2 prosent blir kontaktet vedrørende arbeidet utenom arbeidstid hver dag. Det viser tall som Arbeidsliv i Norden kan presentere fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø som ble gjennomført i 2009, der nesten 10 000 nordmenn ble spurt.

For første gang ble et spørsmål om hvor ofte de ansatte forstyrres av sin arbeidsplass på fritiden tatt med i en slik undersøkelse.

– Før handlet det om å være on time. Nå handler det om å være online, sier Asbjørn Grimsmo, forsker på Arbeidsforskningsinstituttet i Oslo i en kommentar til undersøkelsen, som for første gang peker på at med sosiale medier og smarttelefoner er de ansatte alltid tilgjengelige, og at det har oppstått en gråsone hvor det er usikkert hva som er arbeidstid og hva som er jobb.

Fra Tidende nr. 4, mars, 2011