Steinar Kvinnsland

Vår gode kollega professor Steinar Kvinnsland gikk bort 27. november, 89 år gammel.

Kvinnsland vokste opp i Nordland og i Trøndelag, og ungdomsårene hadde han på Sandnes.

Han studerte odontologi i Glasgow med eksamen i 1957. Der avla han også spesialisteksamen i oral kirurgi før han forlot Skottland. I 1960 kom han til Oslo for å spesialisere seg i kjeveortopedi. I den perioden fikk han ett års stipend ved Guy’s Hospital i London for å studere behandling av barn med anomalier i ansiktet. Tannlegeutdanningen i Bergen var nå under etablering og han valgte å fortsette der, først tre år ved Kjeveortopedisk avdeling, for deretter å flytte over til Anatomisk institutt i 1965. I 1970 disputerte han med en avhandling om ansiktets utvikling og vekst i fosterperioden. Han ble dosent og i 1982 professor samme sted.

Med sin brede odontologiske bakgrunn var kliniske problemstillinger alltid grunnleggende for Kvinnslands forskning. Sentralt stod ansiktets vekst og utvikling hos barn født med leppe-kjeve-ganespalter. Sammen med plastikk-kirurger og øre-nese-hals-avdelingen ved Haukeland sjukehus ble det i begynnelsen av 60-årene etablert et behandlingsteam for denne pasientgruppen. Kvinnsland hadde ansvar for den preoperative del av behandlingen av alle nyfødte barn som kom til Haukeland sjukehus fra hele Vestlandet og de nordlige fylkene i Norge. Kompliserte kasus fra andre deler av landet ble også sendt til Haukeland sjukehus. Målet med denne behandlingen var å tilrettelegge for et godt estetisk resultat etter kirurgi hos disse barna. Han hadde tett kontakt med tilsvarende miljø internasjonalt, spesielt i Dublin og Liverpool hvor han også hadde flere kortere opphold. I mange år representerte han Norge i utlandet med foredrag og resultater fra sin forskning på ansiktets vekst og utvikling. Han hadde også opphold ved University of Washington. I de senere årene arbeidet han med nervesystemets regulering av vevsreaksjoner ved eksperimentell tannflytting.

Han veiledet mange odontologer til lisensiatgrad og flere doktorgradsstipendiater, også fra de medisinske miljø. Han var faglig sterk. Med sin raske replikk og med glimt i øyet formidlet han i nær 40 år kunnskap til en hel generasjon tannlege- og medisinerstudenter, og logopeder. Han likte godt å undervise studentene.

Mange vil nok huske ham for hans musikalske bidrag i sosialt samvær, på tannlegemøter og internasjonale møter. Han satte seg gjerne til pianoet, deltok i studentrevyer, og i mange år spilte han i et tannlegeorkester. Kvinnsland var lett omgjengelig, positiv og uhøytidelig i sin væremåte og alltid i godt humør. Han likte godt å ha sin arbeidsplass ved preklinikken i Bergen.

Fred over hans minne.