Svar:

Når ferien først er fastsatt, skal det sterke grunner til for at arbeidsgiver ensidig kan endre ferien. Det fremgår av ferieloven § 6 tredje ledd.

Endring kan bare foretas når det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser som medfører vesentlige driftsproblemer og det ikke kan skaffes stedfortreder. Her må det foretas en konkret vurdering, og arbeidsgiver må begrunne endringen godt. Det er også et krav om at arbeidsgiver i forkant drøfter endringen med den ansatte.

En endring kan medføre erstatningsansvar hvis arbeidstaker lider tap på grunn av endringen, f.eks. ved å måtte avbestille billetter.

For at arbeidsgiver skal kunne vurdere omkostningene ved å endre ferien mot omkostningene ved å gjennomføre den fastsatte ferie før avgjørelsen treffes, plikter arbeidstaker å gi opplysninger om merutgifter som vil bli krevet erstattet, allerede i de forutgående drøftelser. Bestemmelsen gir bare rett til dokumenterte merutgifter og ikke oppreisning, tort og svie eller annen ulempeerstatning av ikke-økonomisk karakter. Slik erstatning kan imidlertid kreves dersom endringen ikke oppfyller ferielovens vilkår, jf. § 14. Unnlatt drøftelse medfører ikke ugyldighet, men kan etter omstendighetene medføre erstatning utmålt etter § 14 i stedet for eller i tillegg til § 6 tredje ledd.

At en arbeidstaker sier opp sin stilling er normalt ikke en uforutsett hendelse som gir anledning til å endre fastsatt ferie. Arbeidsgiver må alltid må være forberedt på at arbeidstakere sier opp. Bare hvis oppsigelsen medfører helt spesielle problemer som ikke kan løses på annen måte, kan det gi grunnlag for endring av ferien.

Koronapandemien vil kunne medføre at det oppstår hendelser som ikke kunne forutses på fastsettelsestidspunktet, og som kan gi grunnlag for å endre fastsatt ferie. Plutselig høyt sykefravær, ansatte som må i isolasjon/karantene eller at endrede smitteråd gir grunnlag for gjenopptagelse av drift kan være eksempler på forhold som kan gi grunnlag for å endre allerede fastsatt ferie etter en konkret vurdering.