Integrasjon

Nettopp det å integrere bachelorutdanningen ved IKO blir et viktig arbeid for IKOs ledelse i tiden fremover, forklarer instituttleder Hjortsjö.   

– Men for å få til en god integrasjon trenger man å bli godt kjent med hverandre, sier Anne Møystad, som har bakgrunn som tannlege, og er professor i kjeve- og ansiktsradiologi.   

– Noe av det aller første jeg gjorde da jeg tok fatt på jobben, var å bli bedre kjent med bachelorutdanningen, og ikke minst prøve å finne ut hvilken identitet tannpleie­utdanningen har, sier hun.

To ben

Tannpleieutdanningen hviler på to ben. Ett ben er i odontologien, mens det andre benet handler om det folkehelsefremmende arbeidet. 

– Identiteten knyttet til det folkehelsefremmende arbeidet er nok dessverre litt ukjent for mange, sier Møystad. Samtidig er det nettopp denne identiteten som gjør tannpleieutdanningen unik, og kan være med å tilføre kompetanse ved IKO, forklarer hun videre.

– Det folkehelsefremmende arbeidet handler om å være en pådriver til å hjelpe mennesker til å kunne ta gode valg som fremmer helse og forebygger sykdom, forklarer Møystad.

Et eksempel på dette er den eksterne praksisen som tannpleierstudentene har ved blant annet A-senteret, en behandlingsinstitusjon for rusmiddelavhengige drevet av Kirkens Bymisjon. Her jobber studentene mot pasientene, ved blant annet å gi informasjon om hvilke rettigheter de har innenfor Den offentlige tannhelsetjenesten. Studentene er også i dialog med pasientene for å lære dem hvordan de skal ta best mulig vare på munnhelsen, med utgangpunkt i den krevende livssituasjonen de befinner seg i.

– Studiet i tannpleievitenskap legger mye vekt på kommunikasjon, forklarer Møystad.  Som metode bruker de blant annet motiverende intervju (MI).

MI handler om å hjelpe pasientene til selv å klare å gjennomføre endringer, som for eksempel å slutte å røyke.

– MI er en metode som kan brukes overfor mange forskjellige sårbare grupper som trenger hjelp til å ta gode og informerte helsevalg, sier Møystad. Og her har tann­pleie­vitenskap mye å bidra med i møte med ulike pasientgrupper som trenger veiledning. Vi vet jo at det å forhindre sykdom er mye billigere for samfunnet, og ikke minst bedre for pasienten, enn å behandle dem når sykdom har oppstått, sier Møystad.

Synliggjøre kompetanse

Selv om Anne Møystad er ny i rollen som leder for tann­pleie­vitenskap har hun lang fartstid både som forsker og underviser.

Et brennende engasjement for undervisning og et ønske om å synliggjøre kompetanse, var det som motiverte henne til å ta fatt på nok en utfordring i rollen som ny leder for tannpleievitenskap. Dette har gått som en rød tråd gjennom hele hennes profesjonelle liv.

Å synliggjøre den kompetansen som de ansatte ved tannpleievitenskap besitter, er også noe som instituttleder Carl Hjortsjö er opptatt av, og noe som IKOs ledelse skal jobbe videre med i arbeidet for å få til en god integrering av tannpleievitenskap ved IKO. 

Forskning

Selv om Anne Møystad ikke har vært mange måneder i lederjobben, har hun mange tanker om hvilket arbeid som nå må prioriteres innenfor bachelorutdanningen.

– Noe av det jeg synes er mest spennende, er å se på hvilke muligheter som finnes innenfor forskning og undervisning, sier Møystad. 

– Tannpleievitenskap har jo ingen lange forsknings­tradisjoner, men potensialet for forskning er stort. Både innenfor den kvalitative og den samfunnsvitenskapelige forskningen hvor man har en tydelig forankring, og hvor det finnes en del forskning allerede. Men også i større grad innenfor klinikk og pasientnær forskning, sier Møystad. I samarbeid med instituttlederen skal vi nå tenke om det finnes muligheter for å se på om det er områder hvor det kan være naturlig å integrere ansatte og studenter ved tannpleievitenskap i den forskningen som allerede skjer ved fakultetet.

Rekruttering og integrering

Det kan være naturlig for tannpleievitenskap å se til en annen yrkesgruppe, nemlig sykepleie, når identitet og forskning skal utvikles. Sykepleierne er en yrkesgruppe som lenge har jobbet for å få en tydelig identitet og som også driver mye med forskning.

– For å bevege oss i samme retning trengs det mer forskningskompetanse, sier Møystad. Det å rekruttere denne kompetanse til tannpleievitenskap vil være viktig i tiden fremover.

Et annet område som er viktig å jobbe med for Møystad og instituttlederen er hvordan de to utdanningene bedre kan integreres.

– Nå er det få møteplasser for bachelor- og master­studentene, noe som gjør at de ikke blir godt nok kjent med hverandre. Den største utfordringen er at man nå ikke klarer å få til gode synergieffekter i undervisningen, sier Møystad. Det gjelder både den teoretiske og kliniske undervisningen. Vi har så utrolig mye å lære av hverandre.

– Målet med den klinikknære undervisningen, må være å sette pasienten i sentrum og sammen se på hvordan man skal kunne jobbe med pasienten, slik at man på best mulig måte utfyller hverandre, samtidig som vi gjør studentene våre klare til å møte et arbeidsliv hvor samarbeid på tvers av disipliner og fagfelt er en del av ryggmargsrefleksen for alle våre studenter, sier Møystad avslutningsvis.