Oral helse en del av ikke-smittsomme sykdommer og universell helsedekning

En grunn til at det denne gangen har vært lettere å få igjennom resolusjonen, er nok at oral helse nå er en del av WHOs avdeling NCD, hvor for øvrig norske Bente Mikkelsen er direktør. Tall fra sykdomsbyrdeprosjektet Global Burden of Disease Study^{*http://www.healthdata.org/gbd/2019}, hvor forskere samler data på blant annet ­sykelighet, dødelighet, risikofaktorer og universell helsedekning, viser at mer enn 3,5 milliarder mennesker globalt har orale sykdommer. Tidsskriftet The Lancet har også nylig (2019) publisert flere artikler om oral helse^{*https://www.thelancet.com/series/oral-health},^{*https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(18)31707-0/fulltext}.

Men hva betyr det at oral helse nå er satt på den globale dagsorden? Vedtaket synliggjør at orale sykdommer er en trussel for folkehelsen og at risikofaktorene må forebygges. WHOs resolusjoner er viktige politiske verktøy hvor medlemslandene forplikter seg til å handle. Denne resolusjonen kan brukes til å påvirke politikere til å sette tannhelse på dagsordenen, noe som vi i Norge også vil ha nytte av. Resolusjonen ber medlemslandene integrere oral helse som en del av den generelle helsen, og dette er noe som NTF i lang tid har vært – og fortsatt er – svært opptatt av.

Veien videre

WHOs resolusjon om oral helse kan med dette bli drahjelp til arbeidet med å utforme fremtidens tannhelsetjeneste. Både internasjonalt og nasjonalt har det vært vanskelig å få satt oral helse på dagsordenen, og en forpliktende WHO-­resolusjon vil forhåpentlig hjelpe på dette. Men utfordringene er der, og det er vel nok å vise til at et flertall på Stortinget nylig vedtok å fjerne avgiften på alkoholfrie drikkevarer – et angrep både på tannhelsen og folkehelsen. Så det er fortsatt en lang vei å gå – ikke bare internasjonalt, men også her på vår egen hjemmebane.