Tannstein hos bjørn viser antibiotikabruk

Gammel tannstein gir et godt bilde på hvordan motstandsdyktige bakterier gradvis økte i takt med bruken av antibiotika, skriver forskning.no.

Forskere har undersøkt tannstein fra gamle bjørneskaller som oppbevares ved Naturhistoriska riksmuseet.

Resultatet fra undersøkelsene ble nylig publisert i tidsskriftet Current Biology.

Studien omfatter 82 hodeskaller fra svenske brunbjørner. Det eldste eksemplaret var 180 år gammelt.

Tannsteinen gjenspeiler hvordan svenskenes bruk av antibiotika økte siden 50-tallet og senere at bruken ble redusert.

Men hvordan kan forskerne vite det ut ifra tannstein?

Bakteriene som lever i munnen til bjørn er en del av plakken som legger seg på tennene deres. I løpet av bjørnens liv stivner denne plakken og blir til tannstein.

Tannsteinen beskytter faktisk DNA-et til bakteriene lenge etter bjørnens og bakterienes levetid. Dermed kan tannsteinen vise hva slags bakterier som fantes i munnen til bjørnen da den levde, forklarer Jaelle Brealey ved NTNU.

Gjennom økt bruk av antibiotika har noen bakterier greid å bli motstandsdyktige mot disse legemidlene. Slike bakterier har egne gener som gir dem denne evnen. Det gjør altså at forskerne kan se hvor mye resistens det var blant bakteriene som levde i munnen til bjørnen.

Sammen med kollegaer ved Uppsala universitet kartla Brealey alt av DNA i tannstein fra de 82 skallene. Så sammenlignet de dette med databaser med DNA-et fra bakterier som forskere allerede vet lever i munnen til andre dyr.

Forskerne ville bare se på bakterier som finnes i munnen så de ikke risikerte å kartlegge moderne bakterier som kan ha dukket opp etter bjørnens levetid.

Så tok de det DNA-et som matchet kjente munnbakterier og så etter gener som gir antibiotikaresistens. Dermed kunne de se hvor mye det var av slike resistensgener i hver bjørn, og også hva slags type gener som fantes.

– Mengden av disse genene følger menneskers bruk av antibiotika i Sverige tett, og den øker i det 20. århundret før den så reduseres i løpet av de siste tjue årene, sier Brealey i en pressemelding fra Uppsala universitet.

Forskerne fant de samme nivåene med resistens i bakteriene uavhengig av hvor langt unna mennesker bjørnene levde.

– Det tyder på at spredningen av resistente bakterier og antibiotika i miljøet er svært stor, sier forsker Katerina Guschanski ved Uppsala universitet i pressemeldingen.

I 1995 satte Sverige i gang nasjonale tiltak mot antibiotikaresistens. Det ser ut til å ha hatt effekt:

Bakteriene hos bjørner født etter 1995 viste lite tegn på antibiotikaresistens. Men ikke så lite som hos bjørner som levde i tiden før mennesker begynte å bruke antibiotika i stor skala.