Endringer i helsepersonelloven: Reaksjonen «advarsel» er erstattet med «faglig pålegg»
Juridisk rådgiver i NTF
Etter helsepersonelloven § 56 kunne Statens helsetilsyn tidligere gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrådte plikter i helsepersonelloven eller bestemmelser gitt i medhold av den. Advarsel kunne også gis til helsepersonell som hadde utvist atferd som var egnet til å svekke tilliten til yrkesgruppen selv om ikke helsepersonelloven var brutt.
Reaksjonsformen advarsel er fra 1. juli 2022 erstattet med reaksjonsformen faglig pålegg i helsepersonelloven § 56. Bestemmelsen lyder:
«§ 56. Faglig pålegg til helsepersonell
Tilsynsmyndighetene kan gi pålegg til helsepersonell om å gjennomføre tiltak for å heve sin kompetanse. Pålegget kan gis når helsepersonell forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, til å påføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig grad å svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.
Pålegget må være nødvendig for å forebygge at helsepersonellet foretar nye overtredelser.»
Vilkårene for å gi faglig pålegg er de samme som gjaldt for å gi advarsel. Helsepersonellet må med andre ord ha opptrådt forsettlig eller uaktsomt og pliktbruddet må være «egnet tilåmedføre fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten, tilåpåføre pasienter eller brukere en betydelig belastning eller til i vesentlig gradåsvekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten». Videre er det et krav at pålegget må være «nødvendig foråforebygge at helsepersonellet foretar nye overtredelser». I tilfeller der det er åpenbart at helsepersonellet allerede har lært av hendelsen slik at noe liknende ikke vil gjenta seg, skal det ikke gis faglig pålegg.
NTF mener at faglig pålegg i større grad vil bidra til pasientsikkerhet og tillit enn om helsepersonellet får en advarsel. Det er usikkert om reaksjonen advarsel i seg selv var godt egnet til å bedre pasientsikkerheten. Det tok i praksis lang tid fra en hendelse inntraff til advarsel ble gitt, og en advarsel ga ingen sikkerhet for at helsepersonellet korrigerte det forholdet som ga grunnlag for advarselen.
Hvem kan gi faglig pålegg?
I ordet «tilsynsmyndighetene» ligger det at både Statens helsetilsyn og statsforvalteren har myndighet til å ilegge reaksjonen faglig pålegg. I praksis vil det som regel være statsforvalteren som fatter vedtak om og følger opp et faglig pålegg.
Advarsel kunne bare ilegges av Statens helsetilsyn. Årsaken til endringen er at det er viktig for pasientsikkerheten at et tiltak om faglig pålegg gis raskest mulig, og ved å beholde det gamle systemet med oversendelse fra statsforvalteren til Statens helsetilsyn for ileggelse av reaksjon ville prosessen tatt lang tid. Statsforvalteren anses også å være nærmere til å vurdere hvilke faglige pålegg det er mest hensiktsmessig å ilegge det enkelte helsepersonell.
Uavhengig av hvilken av tilsynsmyndighetene som har fattet vedtaket er Statens helsepersonellnemnd klageinstans.
Nærmere om hva et faglig pålegg består i og hva målet er
Faglig pålegg medfører at helsepersonellet kan pålegges å ta kurs, få veiledning eller gjennomføre andre kompetansehevende tiltak. NTF vil samarbeide med Helsetilsynet for å finne frem til de påleggene som er best egnet for tannleger.
Et faglig pålegg har som mål å øke helsepersonellets kunnskaper, ferdigheter, forståelse og/eller innsikt. Ordet «faglig» skal etter lovens forarbeider ikke tolkes innskrenkende, det vises til som eksempel at helsepersonell kan bli pålagt å få nødvendig norskopplæring. Et faglig pålegg vil kunne gå ut på både praktiske og teoretiske ferdigheter og kunnskap som det er forventet at det aktuelle helsepersonellet har. Områder som kan ligge til grunn for et faglig pålegg kan være legemiddelhåndtering/rekvirering av legemidler, kunnskap/ferdigheter på et bestemt område av faget, kommunikasjons- og samarbeidsevner, rolleforståelse og journalføring eller dokumentasjon. Mangler på disse områdene kan for eksempel avhjelpes ved opplæring, kurs, samtaler og ulike former for veiledning.
Det vil være tilsynsmyndighetene som vurderer og evaluerer gjennomføringen av det faglige pålegget.
Helsepersonell uten arbeidsgiver
I de tilfellene der helsepersonellet er ansatt i en virksomhet, vil arbeidsgiver være forpliktet til å tilrettelegge for at det kompetansehevende tiltaket kan gjennomføres, for eksempel sørge for at helsepersonellet får deltatt på et relevant kurs i arbeidstiden og dekke kostnadene ved kurset.
I sitt høringssvar i forkant av lovendringen etterlyste NTF en bredere gjennomgang av hvordan en slik bestemmelse skal følges opp overfor helsepersonell som er selvstendig næringsdrivende og derfor ikke har en arbeidsgiver til å følge opp tiltakene. Departementet uttaler til dette at et faglig pålegg kan ilegges selvstendig næringsdrivende helsepersonell. Det økonomiske ansvaret for å gjennomføre pålegget vil da ligge i helsepersonellets egen virksomhet. Utformingen og oppfølgingen av det faglige pålegget må fra tilsynsmyndighetenes side tilpasses helsepersonellets arbeidssituasjon, for eksempel ved bruk av en ekstern veileder og tettere oppfølging fra tilsynsmyndighetenes side av at de faglige påleggene blir gjennomført. Utformingen av hvert pålegg må vurderes konkret og i dialog mellom tilsynsmyndighetene og helsepersonell og/eller arbeidsgiver.