Beskyttende T-celler i kroppen lenge etter covidsykdom

Svensk forskning kan forklare hvorfor en ny infeksjon sjelden blir særlig farlig, skriver forskning.no.

Svært spesialiserte celler – såkalte T-celler (Th1-celler) – som ble aktivert da personer ble smittet med koronaviruset, finnes fortsatt i kroppen hele 20 måneder etter en infeksjon. Det har vært uklart om disse T-cellene fortsetter å hjelpe oss lenge etter en koronainfeksjon. Nå mener altså de svenske forskerne å ha funnet svaret, etter å ha studert blodprøver fra 81 personer. De fleste av oss vil antakelig komme til å oppleve at vi blir smittet med SARS-CoV-2-viruset mer enn en gang.

Derfor er dette forskningsresultatet viktig for mange.

Kort tid etter at du får SARS-CoV-2 reagerer immunforsvaret og lager flere T-celler som er spesialisert på å angripe nettopp SARS-CoV-2. Disse skal redusere mengden virus og forhindre at viruset fører til alvorlig sykdom.

– Vi fant at visse av disse T-cellene forsvant etter 2-3 måneder.

– Men de høyt spesialiserte Th1-cellene forblir sannsynligvis aktive i flere år etter en infeksjon, sier forskeren Anna Martner ved Gøteborgs universitet til svenske forskning.se.

Magnus Lindh er professor i virologi ved Gøteborgs universitet. Han mener studien viser hvor robust og foranderlig immunforsvaret er i møte med smittsomme virus.

– At noen typer T-celler forsvinner raskt etter en infeksjon, er sannsynligvis bare en fordel. Ellers risikerer vi at de angriper normale celler, sier han til forskning.se.

Lindh peker på at Th-1-cellene som blir i kroppen lenge etter en koronainfeksjon, ikke later til å kunne hindre at vi smittes på nytt.

Det de kan, er å hindre at koronaviruset gjør oss alvorlig syke neste gang vi smittes.

Anne Spurkland er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo. Hun har lest den svenske studien.

– Et og et halvt år etter infeksjon. Det er jo kjempefint! sier hun til forskning.no.

Th1-cellene det er snakk om, er en slags hjelpeceller, forklarer Spurkland. De drar i gang andre celler og får dem til å delta i angrepet på koronaviruset.

– Det er supert at de svenske forskerne nå har kunnet klare å påvise disse hjelpecellene i blodprøver, så lenge etter at folk ble smittet, mener Spurkland.

Hun tror at det vil komme flere studier som denne framover.

– Resultatet bekrefter noe vi som jobber med dette har hatt mistanke om: At infeksjon av koronaviruset gir oss langvarig immunitet og beskyttelse mot viruset.

Spurkland minner om at immunitet mot koronaviruset, for de aller fleste ikke er en ja- eller nei-sak. Hun kaller det heller en tja-sak.

– Immunitet er en glidende skala fra å være veldig sårbar, til å være helt resistent og ikke bli syk i det hele tatt.

De fleste vil oppleve at de befinner seg et sted midt imellom.

– De vil kunne bli syke igjen av koronaviruset. Men de risikerer neppe å bli veldig dårlige, sier Spurkland.

Som til sist minner om at også vaksinering er med på å beskytte oss mot å bli alvorlig syke av koronaviruset.