Alt henger sammen med alt

Akkurat nå går NTFs landsmøte av stabelen, på Lillestrøm, utenfor Oslo. Tidende har delt ut pris til beste kasuspresentasjon publisert i tidsskriftet gjennom de siste to årene. Det var mange gode kandidater, og juryen fant det vanskelig å peke ut den beste.

Stofftilgangen til Tidende er god. Det ser vi også i denne utgaven. Vi tiltrekker oss hele tiden forfattere som ønsker å få sine artikler fagfellevurdert og publisert her.

Forfattere, og særlig de som har etterspurt dette, vil også sette pris på at Tidende nylig er indeksert i Crossref, som medfører at fagstoffet og annet redaksjonelt stoff som publiseres i Tidende gjøres mer synlig gjennom en DOI-identitet. Når vi publiserer med DOI, gis også en trygghet for at stoffet forblir tilgjengelig i sin opprinnelige form, for at det forblir assosiert med forfatterne, og for korrekt sitering ved enhver fremtidig bruk.

Ved åpningen av NTFs landsmøte var både Verdens helseorganisasjon (WHO) og Council of European Dentists (CED) representert med hilsener til NTF, og beskrivelser av tann- eller munnhelsesituasjonen i henholdsvis hele verden og spesifikt i Europa – likeledes situasjonen for tannleger og andre munnhelsearbeidere.

Vi gikk altså fra hele verden via Europa til nasjonalt nivå, og munnet ut i først en faglig, så en politisk diskusjon – med utgangspunkt i det regjeringsoppnevnte utvalget og den pågående utredningen om fremtidens tannhelsetjeneste i Norge.

Alt henger sammen med alt.

Tidende kommer tilbake med dekning av NTFs landsmøte i desemberutgaven.

I denne utgaven har vi, som lovet, flere reportasjer fra FDIs World Dental Parliament. Vi fikk snakke med dem vi ville og vi fikk stort sett med oss det vi trengte, til tross for at Tidendes redaksjonelle medarbeidere denne gangen ikke slapp inn under forhandlingene. Dette er ikke nye udemokratiske takter, tror vi. Vi ser det heller som en kuriositet oppstått som følge av at World Dental Congress ikke ble arrangert i år – og antagelig av den grunn hadde ingen annen presse meldt sin interesse for å dekke arrangementet.

Det kan ikke være slik at FDIs parlament har tenkt å være mindre åpent enn for eksempel det norske Stortinget, der hovedregelen er formulert slik:

«Stortinget har lang tradisjon for å være et åpent hus hvor mediene har utstrakt adgang til å rapportere fra og om den politiske virksomheten. Det er grunnleggende for et demokrati at offentligheten kan følge den politiske virksomheten i nasjonalforsamlingen. Derfor skal mediene ha gode arbeidsmuligheter, og den nødvendige tilgang til det politiske og parlamentariske arbeidet som foregår på Stortinget.»

Sånn bør det være, over hele verden.

Og vi vet at det ikke er slik. Da den internasjonale journalistorganisasjonen Reportere uten grenser (RFS) la frem sin årlige pressefrihetsindeks tidligere i år viste det seg at situasjonen er spesielt ille i 28 land. Indeksen måler medienes uavhengighet, sikkerhet for journalister og graden av ytringsfrihet i 180 land. Kun åtte av disse er i en posisjon som beskrives som god. 102 land har en situasjon som beskrives som enten vanskelig eller problematisk. I 40 land er pressefriheten kategorisert som tilfredsstillende.

Indeksen er dyster lesning. I demokratiske land vokser splittelsene som følge av at flere medier opererer med en agenda, og at spredningen av desinformasjon forsterkes gjennom sosiale medier, påpeker RFS.