Refleksjoner

Jeg sitter nå i møtesonen på NTFs landsmøte på Lillestrøm og ser utover folkemengden. Jeg observerer diskusjoner og prat mellom utstillere og deltakere om produkter og utstyr. Jeg hører at deltakerne utfordrer utstillerne på bærekraft og miljø. Hvordan pakkes og forsendes dette? Hvordan er det lurt å systematisere bestillinger? Må det brukes så mye emballasje og plast? Hvor langt må utstyret fraktes? Det gleder meg at tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer, tannteknikere og leverandører er seg sitt ansvar bevisst og begynner å stille krav på dette viktige området.

Deltakerne summer også mye om fag, om etterutdanning, om politikk, om yrket og om både fortid og fremtid, her jeg sitter. Jeg er glad for det gode engasjementet, for vennskapet, for kullsamholdet og gleden jeg ser. Vi er heldige med både yrket og samholdet vi har. Det må vi verne om og bygge videre på.

I år har jeg faktisk hatt vanskeligheter med å komme meg inn i salen på flere av innslagene i fagprogrammet. En stor takk til alle dyktige forelesere som stiller opp og sprer kunnskap med god formidlingsevne og vitenskapelig basis. En stor takk fortjener også fag- og etterutdanningsutvalget i NTF. Dette er tillitsvalgte tannleger som bruker mye av sin tid til å planlegge, iverksette og ivareta fagprogrammet slik at forelesere og tilhørere får det de trenger av nødvendig faglig påfyll. Og de er godt hjulpet av engasjerte og kompetente medarbeidere fra sekretariatet i NTF

Møtesonen har vært et høydepunkt for meg i år. Her har hovedstyret og sekretariatet snakket med mange medlemmer, vi har lyttet til gode og viktige foredrag og vi har delt ut priser til verdige vinnere. Gratulerer så mye til dere alle. Det er vanskelig å trekke frem spesifikke foredrag, for jeg har satt stor pris på dem alle. NTF Student hadde et tankevekkende innlegg om hvordan det er å være student og snart på vei ut i yrkeslivet. Det er stor forskjell på å være tannlegestudent, medisinstudent, psykologistudent og veterinærstudent, sammenlignet med andre studenter. Våre studenter, med sin integrerte master, er fulltidsstudenter. «Vår» statsråd i Kunnskapsdepartementet, Ola Borten Moe, kan ikke ha nok kunnskap om dette når han uttaler at han har forventninger til at studenter også har en deltidsjobb. Men våre studenter er faktisk allerede i full jobb med studiene. Det de trenger, er mer stipend for å kunne studere godt og bli gode tannleger. Dette kan vi i NTF ikke la gå upåaktet hen, og her må vi jobbe sammen med både NTF Student og de andre foreningene i Akademikerne.

Mange av dere har mange og tydelige meninger om både organiseringen av, innholdet i og kravene omkring NTFs etterutdanning. Det er bra!

En annen spennende ting jeg gjerne vil trekke frem, er lavterskeltilbudet «Tannlege på hjul». Jeg fikk anledning til å se inn i den lille lastebilen som er innredet som et tannlegekontor, og det var et imponerende syn. Politisk sett burde det å gi lavterskeltilbud til papirløse immigranter og mennesker med rusutfordringer være et myndighetsansvar. Men her har politikerne dessverre sviktet. Samtidig er jeg svært imponert og takknemlig over engasjementet til tannleger som utvikler slike konsept.

Foredragene og mye av diskusjonen rundt meg her i møtesonen har også handlet om vårt syn på de menneskene vi mottar i våre klinikker. Er de kunder eller er de pasienter? Det er stor forskjell på dette. Det handler mye mer om våre strategier enn det handler om penger. Det er lov og det er nødvendig å tjene penger på helsebehandlinger i privat sektor. Uten inntekter vil ikke helprivate praksiser kunne overleve til å yte nye tjenester for befolkningen. Det er når strategien endres og målgruppen omdefineres til kunder at det går galt. Tannleger er helsepersonell og skal i sitt virke først og fremst fremme bedre munnhelsen til befolkningen. Vi må ikke miste dette perspektivet av syne. Det krever en tydelig og faglig forankring og en refleksjon over hva autorisasjonen vår som tannlege innebærer. Dette er den enkelte tannleges ansvar. Det finnes ingen andre å legge «skylden» på.

Grunnlaget for autorisasjonen må også pleies. Vi kan ikke leve på gammel lærdom gjennom en hel, lang yrkes­karriere. Det er viktig å tilegne seg ny kunnskap, friske opp gammel kunnskap, og holde seg oppdatert – rett og slett fornye kompetansen kontinuerlig. For utviklingen i faget vårt, og i tilgrensende fag som vi også må kjenne til, går raskt. Dette er grunnen til at NTF er svært opptatt av både utdanning og etterutdanning. Livslang læring, først og fremst til det beste for pasientene.

Jeg vet at mange av dere har mange og tydelige meninger om både organiseringen av, innholdet i og kravene omkring NTFs etterutdanning. Det er bra! Både tilbud og krav skal ha som mål å oppfylle de ønsker og forventninger NTFs medlemmer har, og samtidig gi best mulig grunnlag for faglig kvalitet og pasientsikkerhet i tannhelsetjenesten. Derfor er menings­brytninger på dette området både ønskelig og nødvendig. Så bruk din rett til å fremme debatt i lokal- og spesialistforeninger og la din stemme høres om hvordan fremtidens etterutdanning bør se ut.

Takk for at dere er med og opprettholder den høye faglige kvaliteten på tannleger som er MNTF.