Store ulikheter

3,5 milliarder mennesker lider av orale sykdommer, og 90 prosent av dem er ubehandlet. Der sykdomsbyrden er størst er tilgangen til behandling som oftest dårligst. Det er ikke skjedd noen forbedring av denne globale byrden de siste 50 årene.

– Det er også store ulikheter i munnhelse, både i og mellom medlemslandene i FDI. Sykdomsbyrden og antall tannleger per innbygger varierer mye fra land til land. Ofte er det sammenheng mellom stor sykdomsbyrde og lav tannlegedekning. Altså er det et misforhold mellom behov og antall tannleger til å møte behovene i befolkningen i mange land. Dette kan selvsagt ikke løses over natten.

– Tiltakene som trengs i ulike regioner vil variere, og det er viktig å respektere kulturene og verdiene i hvert land hvis vi skal lykkes med å oppnå betydelige og bærekraftige forbedringer i munnhelsen, sier Williams, og fortsetter:

– Visjon 2030 ble lansert i januar 2020, samtidig med at generaldirektøren for Verdens helseorganisasjon (WHO) rapporterte til WHOs hovedstyre at det globale omfanget av oral sykdom var uakseptabelt, og at handling for å løse problemet var et viktig imperativ.

Denne uttalelsen brakte munnhelse øverst på WHOs agenda og førte til at en resolusjon ble vedtatt i Verdens helseforsamling kort tid etter. Her ble en global strategi for oral helse og en handlingsplan for å møte utfordringene etterlyst.

Prinsippene som er fastsatt i WHO-resolusjonen og de som er artikulert i FDIs Visjon 2030 er i full overensstemmelse. Begge krever at oral helse inkluderes i strategier for universell helsedekning i alle land. Munnhelse må integreres i den generelle helse- og utviklingsagendaen med økt satsing på forebygging.

– Dette er en erkjennelse av at både orale og andre ikke-smittsomme sykdommer som hjertesykdom, hjerneslag, mange kreftformer, diabetes og så videre både harde samme sosiale determinantene og de samme modifiserbare risiko­faktorene: alkohol- og tobakksbruk; inntak av ultrabearbeidet mat som inneholder mye sukker, salt og fett; og utilstrekkelig fysisk aktivitet. I tillegg anerkjenner Visjon 2030 behovet for å bygge opp en munnhelsearbeidsstyrke som er rustet til å møte de ulike sammensatte årsakenetil oral sykdom.

Veien videre

FDI er nå gått fra diskusjon til implementering. Det er opprettet en implementerings- og overvåkingsgruppe, som for tiden ledes av David Williams. Gruppen har ansvar for å overvåke fremdriften mot oppnåelse av målene som er fastsatt i Visjon 2030. Dette er en stor oppgave som vil innebære tett samarbeid med de nasjonale tannlegeforeningene, sier Williams, og legger til:

– FDI har jobbet tett med WHO i mange år. Sammen med International Association for Dental Research er FDI en av to ikke-statlige organisasjoner innen odontologi som har en offisiell relasjon til WHO. Denne relasjonen vil være avgjørende når vi nå går videre med implementeringen.

– En nøkkelrolle for implementerings- og overvåkingsgruppen er altså å støtte enkeltlandene i arbeidet med å få en oversikt over hvor de er akkurat nå. Hva er omfanget av orale sykdommer? Hva vet de om arbeidsstyrken i munnhelsetjenesten? Er den tilstrekkelig eller ikke, i møte med landets behov?

Svarene vil selvsagt variere fra land til land, og vi undervurderer ikke omfanget av utfordringen vi står overfor.

Dette arbeidet er imidlertid viktig. Hvis vi ikke kjenner til utgangspunktet for hvert enkelt medlemsland vil det ikke være mulig å se om tiltakene som iverksettes har noen effekt.

– Det som har vært virkelig oppmuntrende de siste årene er i hvilken grad Visjon 2030 er blitt omfavnet og delt av medlemmene i FDI. Dette ser vi både i diskusjoner i de faste komiteene i FDI og i møter med nasjonale tannlegeforeninger.

Vi trenger både dette engasjementet og felles mål, hvis vi skal levere på ambisjonen til FDIs Visjon 2030.

Det er en utfordrende visjon, og vi har fått en positiv og oppmuntrende start, avslutter David Williams.