Fordøm, og ikke fordøm
Ansvarlig redaktør
Når jeg skriver dette er det en uke siden Russland gikk inn i Ukraina med væpnede styrker.
I går sendte de nordiske tannlegeforeningene en samlet sympatierklæring til den ukrainske tannlegeforeningen, hvor de fordømmer bruddet på folkeretten og Ukrainas suverenitet.
Vi må ta ekstra vare på dem vi møter nå, det være seg kolleger, pasienter og alle andre vi har kontakt med, og særlig dem som er direkte berørt – enten de kommer fra Ukraina, Russland eller Hviterussland.
– Som i alle konflikter er det sivilbefolkningen det går hardest ut over. Våre tanker går også til våre kolleger og annet helsepersonell i Ukraina. Det internasjonale prinsippet om medisinsk nøytralitet og menneskerettighetene må respekteres, og vi ser med stor bekymring på rapporter om at sykehus og helsepersonell er rammet i angrepene, sier NTFs president Heming Olsen-Bergem på NTFs nettsted, der det også vises til ulike organisasjoner som yter bistand og som det anbefales å støtte.
Situasjonen endrer seg fra dag til dag. I natt har det vært angrep på Europas største atomkraftanlegg.
Sikkerheten i Europa er truet. Det kan komme mange overraskelser i tiden fremover.
Jeg har fått noen flere helter disse dagene. I tillegg til Ukrainias president Volodymyr Zelenskyj, selvsagt. Ukrainas FN-ambassadør, Sergyi Kyslytsia, for eksempel, har en tone og et budskap som bare forlanger at vi lytter.
For to dager siden, og etter at et overveldende flertall av FNs medlemsland stemte for å fordømme Russlands invasjon av Ukraina (141 land stemte for resolusjonen. Fem land stemte imot. 35 avsto fra å stemme).
Resolusjonen fordømmer militær aggresjon fra et land mot et annet, Russlands trusler om bruk av atomvåpen og brudd mot menneskerettighetene. Russland blir bedt om å trekke styrkene tilbake og engasjere seg i politisk dialog og fredsmegling. Et lignende forslag ble fremmet i FNs sikkerhetsråd uken før, og da brukte Russland sin vetomakt til å slå ned forslaget.
Etter at FNs medlemsland stemte for resolusjonen for to dager siden, sa Kyslytsya:
– Hvis du forteller meg at Russland stemte imot – er det Putins regime – kriminelle fra Russland som stemte imot. Og det er regimet i Hviterussland som stemte imot. Det er mange mennesker i Hviterussland som også kjemper for friheten sin nå.
Kyslytsya har også en klar oppfordring til pressen: «Fremhev forskjellen når dere rapporterer, mellom de kriminelle og mellom æren til de som er undertrykt i disse landene, oppfordrer FN-ambassadøren», ifølge VG.
Dette skal vi huske på alle sammen. Det er ikke lett å være hverken ukrainer, russer eller hviterusser nå, og ingen sivile skal klandres for regimets handlinger. Det skjønner vi, og det er viktig at det sies. Jeg beklager også hvis dette virker som en gjentagelse av noe som blir sagt mange ganger før dette Tidende kommer ut.
Vi må ta ekstra vare på de vi møter, det være seg kolleger, pasienter og alle andre vi har kontakt med, og særlig dem som er direkte berørt – enten de kommer fra Ukraina, Russland eller Hviterussland.