Kraftig økning i legemiddelbruken

Fra 2020 til i fjor økte nordmenns legemiddelforbruk med 4,4 prosent, viser tall fra Farmaloggs legemiddelstatistikk. Det er en vesentlig større økning enn årene før, sier Apotekforeningen.

Fordelt per innbygger var økningen på 4,4 prosent, justert for befolkningsøkningen fra 2020 til -21. Totalt økte forbruket med 4,8 prosent, målt i antall døgndoser av reseptpliktige legemidler.

– Det er uventet med en så stor økning i legemiddelbruken i fjor. Selv om vi har to spesielle år med pandemi bak oss, er det vanskelig å se én enkelt grunn til denne økningen. Frem til 2020 var det en jevn økning på litt over to prosent årlig, mens den var dobbelt så stor i fjor, sier fagdirektør i Apotekforeningen, Hanne Andresen.

Aller mest brukt er det kolesterolsenkende legemiddelet atorvastatin. Godt over 400 000 nordmenn bruker dette legemiddelet. Antall legemiddeldoser av atorvastatin har økt med 10 prosent det siste året.

På plassen etter følger acetylsalisylsyre, som brukes forebyggende mot hjerte- og karlidelser. Det tredje mest brukte legemiddelet er kandesartan, mot høyt blodtrykk. Alle de tre mest brukte legemidlene i Norge er til behandling av hjerte- og karrelaterte lidelser.

Siden 2010 har legemiddelbruken per innbygger økt med 27 prosent, det vil si en gjennomsnittlig økning på ca. 2,2 prosent per år, mens den var på godt over fire prosent i fjor.

– Sannsynligvis begynner vi å se effekten av en aldrende befolkning. Personer over 70 år bruker mer enn fem ganger så mye reseptlegemidler som de under 70, sier Andresen.

Fra 2010 til 2021 har folketallet i Norge økt med 11 prosent, mens befolkningen over 70 år har økt med 34 prosent.

Som en følge av økt bruk av legemidler, har også utgiftene til legemidler økt fra 2020 til -21. Utgiftene til reseptlegemidler økte med omtrent 2,5 mrd. kroner til i overkant av 30 mrd. kroner i 2021. Det tilsvarer 5 565 kroner per innbygger, som er en økning på nesten ni prosent fra året før. I gjennomsnitt betalte vi cirka 900 kroner av reseptlegemidlene selv, mens det offentlige betalte resten.

– En stor del av økningen kan forklares med at det ble brukt nesten fem prosent flere legemiddeldoser. I tillegg har en svak krone ført til at Norge importerer dyrere legemidler. De fleste legemidler i Norge er importert fra euro-land. Med en svekket krone mot euro, må vi betale mer i kroner for legemidlene vi importerer, forklarer Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningen.

Han mener også at nye, dyre legemidler og økende bruk av kostbar legemiddelbehandling er en del av forklaringen på de økte utgiftene.