På vei mot en utredning av tannhelse­tjenestene

Den norske tannlegeforening (NTF) har i flere år jobbet for at norske myndigheter skal gjennomføre en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenestene i Norge. Som et ledd i dette arbeidet har Oslo Economics, på bestilling fra NTF, utarbeidet en rapport som belyser i hvilken grad samfunnsbehovet innen oral helse er ivaretatt og som synliggjør utfordringer ved dagens finansieringsordning.

Oslo Economics-rapporten (OE-rapporten) drøfter ulike faktorer som er viktige for å ivareta befolkningens behov for tannhelsetjenester, og hvordan en bør sikre en samfunnsøkonomisk optimal bruk av ressursene for å drifte slike tjenester. I rapporten presenteres ulike modeller for organisering og finansiering av tannhelsetjenester på et prinsipielt nivå. Det er NTFs mål at denne rapporten skal kunne bidra i den kommende utredningen som regjeringen og SV er blitt enige om å igangsette om tannhelsetjenestene i Norge.

OE-rapporten presenterer status quo for den orale helsen i Norge og viser den relativt positive utviklingen en ser i befolkningens generelle orale helse. Det er dog ikke til å stikke under en stol at det er forbundet betydelig helsetap med dårlig oral helse for den enkelte.

Gjennom rapporten vil leseren få et innblikk i organiseringen av den norske tannhelsetjenesten, som en todelt tannhelsemodell, og hvordan finansiering av tannhelsetjenestene i Norge skjer. Den norske modellen er i sin essens organisering av et offentlig og et privat tilbud som utfyller hverandre. Rapporten tar likevel opp noen sentrale utviklingstrekk og utfordringer med dagens system, blant annet avdekkes det behov for mer kunnskap om effekten av ulike tiltak for befolkningens helse og ressursbruken.

Rapporten slår fast at det fortsatt er store ulikheter i den orale helsen hos befolkningen. Den generelle orale helsen i Norge er god, og sammenlignet med store deler av verden er tannhelsetilbudet i Norge godt. Det er imidlertid fremdeles grupper som ikke får den behandlingen de burde hatt, og dekningsgraden for tannhelsetjenester er noe lavere i Norge enn gjennomsnittet i EU.

Selv om den norske tannhelsemodellen treffer godt for store deler av befolkningen er det fortsatt grupper som ikke blir ivaretatt i tilstrekkelig grad. Dette gjelder blant andre:

• Eldre, uføre og kronisk syke med opphold i somatiske/psykiatriske institusjoner (sykehjem, aldershjem og sykehus)

• Pasienter som mottar hjemmebaserte tjenester

• Tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi).

I tillegg er det også de som ikke, eller i tilstrekkelig grad, favnes av dagens trygderefusjoner eller stønadsberettigede tilstander, samt mennesker som rett og slett har dårlig økonomi.

For den som ønsker å se til andre nordiske land er det også et kapittel om andre sammenlignbare land som Sverige, Danmark og Finland. Konklusjonen er dog at til tross for at det er ulike systemer er det mange av de samme utfordringene i disse landene.

Et overordnet spørsmål er hvordan en skal sikre gode tjenester og riktig ressursbruk? På prinsipielt og til dels teoretisk nivå adresseres målet om bedre folkehelse, hvordan oppnå effektiv utnyttelse av knappe ressurser, og hvordan ulike fordelingsvirkninger av offentlige tilskudd og midler skal kunne bidra til utjevning av sosiale forskjeller.