Undervisningssaken

«Det er eit stort sosialt spursmaal dette med tanndokterane. Men so ser ein dette forunderlege tilfellet, at desse rottar seg i hop i byane. Dei vil ikkje paa landet. Og grunnen hertil er, tenkjer eg meg, den uheldige maaten som no tanndokter-upplæringi skal skje paa. Det er liksom ein tendens i tidi, at det støtt skal krevas so vidsveimende teoretiske kunnskapar. Soleis skal tanndokterane ha artium òg. Det segjer seg daa sjølv at naar samfundet legg paa ei slik kostesam upplæring, lyt sjølvsagt vedkomande mann eller kvinna taka seg betalt i samhøve med det; det eine fylgjer av det andre. Eg hev havt uppe dette spursmaalet fyrr, og eg tek det uppatt no med stigande yvertyding: Kann det ikkje gjevast ein skipnad soleis at det vert ei vidaregangande upplæring, og ein laagare grad som gjeng meir i praktisk leid, so ikkej utdanningi vert so dyr? Desse siste vilde daa kunde koma til aa busetja seg paa landet, og desutan hava utkome med aa verta billegare.»

Utdrag av stortingspresident Tveitens tale i en stortingsdebatt, våren 1922

Fra Tidende, 6. hefte, mai 1922

Tannlegestudenter i Tromsø fra 1976

Innstilling om oppstarting av odontologisk undervisning og forskning i Tromsø foreligger nå fra Fagutvalget for odontologi ved Universitetet i Tromsø. …

…For å kunne skaffe nok kvalifiserte lærere må også effektive og attraktive efter- og videreutdannelseskurs arrangeres i god tid før studentundervisningen begynner. Det vil forhåpentligvis knytte folk faglig til universitetet og skaffe fakultetet en naturlig rekruttering til lærerstillingene. Det vil også bli nødvendig å satse sterkt på obligatorisk efterutdannelse av det personell studenten møter i hospitanttjeneste utenfor universitetet. Utdannelsen i Tromsø forutsetter at studenten hospiterer i distriktene fra 2 til 3 terminer i løpet av studietiden.

Blir opplegget gjennomført efter den tidsplan Fagutvalget har skissert i sin innstilling, skulle den første tannlege være utdannet i Nord-Norge innen 1981.

Fra Tidende, hefte 5, mai, 1972

Kvikksølvskade godkjent som yrkessykdom

Tordis Stigen Klausen er en av mange tannhelsesekretærer som er blitt skadet av å arbeide med kvikksølv, skriver arbeidstaker­organisasjonen Parat på sitt nettsted. Klausen er også en av dem som har jobbet hardt for at dette skal godkjennes som yrkessykdom. Nå har NAV godkjent hennes krav med virkning tilbake til 1992. …

NRK Brennpunkt har ved tre anledninger satt et kritisk lys på myndighetenes behandling av tannhelsesekretærenes saker. I 2006 fikk Tordis Stigen Klausen Zola-prisen for sivilt mot, for sin mangeårige kamp.

Fra Tidende nr. 5, mai, 2012