Bekymret for kjønnsbalansen
Foto: Akademikerne.
Akademikerne er bekymret for ubalansen mellom kjønnene i de lange helseutdannelsene.
Blant søkerne til studier i psykologi, medisin, veterinær og tannlege utgjør menn under 30 prosent.
– Dette går utover mangfoldet, sier Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg.
– Det er gledelig at så mange søker høyere utdanning. Det er den tryggeste veien du kan gå i det som for mange oppleves som en utrygg tid, sier Lise Lyngsnes Randeberg.
Årets søkertall til høyere utdanning viser at totalt 134 954 har søkt høyere utdanning ved landets universiteter og høyskoler, noe som i alt er 12,4 prosent færre enn i fjor.
Siviløkonomutdanningen, rettsvitenskap og medisin er blant de ti mest populære studiene.
Arbeidslivet har et enormt behov for folk med høy utdannelse. Nesten halvparten av kommunene har ingen ansatte jurister, og 40 prosent mangler IKT-kompetanse.
I år utgjør kvinnene 59,8 prosent av søkerne, og i noen fag er det en betydelig dårligere kjønnsbalanse enn andre. Akademikerne er spesielt bekymret for søkertallene til de lange helseutdannelsene.
Blant søkerne til studiene i psykologi profesjon, medisin, veterinær og tannlege utgjør menn under 30 prosent. Kvinner utgjør 92,2 prosent av søkerne til veterinærutdannelsen, og i overkant av 85 prosent til tannlegestudiet. Blant søkerne til medisinstudiet er kun 27 prosent menn.
– Denne skjevfordelingen går ut over mangfoldet og tjenestene. Akademikerne mener det er helt nødvendig med kraftfulle tiltak for å sikre god kjønnsrepresentasjon.
– Denne skjevfordelingen går ut over mangfoldet og tjenestene, sier Akademikernes konstituerte leder Lise Lyngsnes Randeberg om den skjeve kjønnsbalansen blant søkerne til de lange helseutdannelsene. Foto: Thomas Eckhoff/Akademikerne
Akademikerne mener det samtidig er gledelig at årets søkertall viser en oppgang i antall kvinnelige søkere til utdannelsene innenfor teknologi, informasjonsteknologi og realfag.
– Det grønne skiftet og digitaliseringen krever også mangfold.
Ifølge Samordna opptak tilbyr landets universiteter og høgskoler til sammen 62 077 studieplasser.
Fristen for å søke høyere utdanning gikk ut 20. april, og søkerne kan bytte rekkefølge på studieretningene fram til 1. juli.
Høy arbeidsledighet blant unge og mange permitterte gjorde at rekordmange søkte om studieplass under koronapandemien. Dette førte til at regjeringen opprettet flere studieplasser.
I år er situasjonen en annen. Arbeidsledigheten i aldersgruppen 20-24 år har falt fra 5,9 prosent av arbeidsstyrken i fjor, til 2,6 prosent i år, ifølge tall fra NAV for mars 2022.
Den samlede ledigheten er på 2,0 prosent.
I tillegg er avgangskullene fra videregående skole mindre, og det er også flere som kan søke seg til utdannelse i utlandet nå som koronasituasjonen tillater det.