Brexit, pandemi og krig – og manglende informasjon

Regjeringen går inn for å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning. Internasjonal studentmobilitet ses på som vesentlig for å nå dette målet.

I 2020 kom den daværende Solberg-regjeringen med mobilitetsmeldingen. Her er et av forslagene at utveksling skal være normalen, med en uttalt målsetting om at 50 prosent av studentene skal dra på utveksling. Tallene viser at man er langt unna disse målene i dag.

Odontologistudenter i Norge benytter seg i liten grad av muligheten til å ta en del av studietiden ved et lærested i et annet land. I en vitenskapelig artikkel i denne Tidende-utgaven er utvekslingsinteressen blant odontologistudenene ved Universitetet i Bergen kartlagt. Lærernes kunnskap om utveksling er også med i undersøkelsen.

Hovedfunnene er at mange studenter mener at utveksling er spennende og sosialt berikende, mens andre mener at de kan gå glipp av læring. Lærerne ved klinikkene ved instituttet etterlyser strukturerte tilbakemeldinger fra utreisende studenter og tydelige retningslinjer for opplæring av innreisende studenter. Og: Informasjonsarbeidet blant studenter og lærere må styrkes.

De fleste studentene i undersøkelsen har mottatt lite informasjon om utveksling og i liten grad bestemt seg for å gjennomføre en utvekslingsperiode i løpet av studietiden. Studentene er usikre når det gjelder de normative forventningene blant medstudenter og lærere, og har samtidig både positive og negative tanker om et fremtidig utvekslingsopphold. Alle studentene ønsker mere informasjon om temaet.

Lånekassens årsrapport, Utdanningsstøtten 2022, viser at 5 300 nordmenn tok deler av graden sin i utlandet som del av en grad ved norsk universitet eller høyskole i 2021-22. Året før var det bare 820 norske utvekslingsstudenter.

Årsrapporten lister opp flere årsaker til nedgangen i utveksling til utlandet. Den mest åpenbare forklaringen på nedgangen de siste årene er pandemien, men nedgangen var allerede et faktum før viruset.

Selv om pandemien sørget for at utveksling av nordmenn nådde bunnen, viser tall fra Lånekassens årsrapport at nedgang allerede begynte i 2016-17.

Blant annet viser Lånekassen til en svak norsk krone som har påvirket hvor mye penger man har til å betale skolepenger i land som USA. Også Brexit kan være en av årsakene til nedgangen i Storbritannia, som tradisjonelt er det landet flest nordmenn reiser til for å studere, etterfulgt av Danmark og USA.

Lånekassen er usikker på hvordan dagens situasjon i Europa vil kunne påvirke utveksling i fremtiden:

«Vi lever i en urolig tid, med pandemi og krig i Europa. Det er grunn til å tro at det vil kunne påvirke studenters ønske om å reise utenlands for å studere, men det er foreløpig for tidlig å si hvilke langsiktige konsekvenser dette vil ha når det gjelder utenlandsstudier,» heter det i årsrapporten til Lånekassen.

I artikkelen til Åstrøm og Kronenberger sies det at det er behov for å styrke informasjon om og skape positive holdninger til internasjonal utveksling.

Målet er å heve kvaliteten i høyere utdanning. Utveksling ses på som vesentlig for å nå dette målet. Uavhengig av verdenssituasjonen.