Materiale og metode

Høsten 2021 ble det gjennomført en selvadministrert spørreskjemaundersøkelse blant 47 studenter på tredje studieåret og 43 studenter på fjerde studieåret ved integrert master i odontologi. Svarprosenten var henholdsvis 89 % og 96 %. Spørreskjemaet til studentene ble utlevert i papirformat og bestod av 13 strukturerte spørsmål med faste svaralternativer. Studentene fikk disponere 10 -15 minutter av en forelesning til å svare på spørreskjemaet. Undersøkelsen var anonym (dvs. uten direkte personidentifiserbare spørsmål) og ble gjennomført som et kvalitetssikringsprosjekt ved IKO. Informert samtykke til deltakelse ble gitt ved at studentene signerte et informasjonsbrev om undersøkelsen og fullførte undersøkelsen. I tillegg til spørreskjema undersøkelsen, ble det utført en intervjuundersøkelse blant seks kliniske lærere. Intervjuet med kliniske lærere ble administrert av faglig koordinator for internasjonalisering og studiekoordinator ved IKO. Intervjuet ble gjennomført på IKO i arbeidstiden og bestod av åpne spørsmål til respondentene. Hvert intervju varte i ca. 20 minutter.

Diskusjon

Resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen viser at studentene på tredje og fjerde studieår har mottatt lite informasjon om utveksling. En overveiende andel på begge kull ønsket mer informasjon. Dette bekrefter våre mistanker om at studentene vet lite om hva internasjonalisering i studietiden innebærer og hvilke muligheter som ligger i et utvekslingsopphold. Mottatt informasjon har i liten grad bidratt til at studentene har vurdert et utvekslingsopphold. Dette reflekterer at informasjonen har vært for sjelden, lite systematisk og for spredt i studiet. Til tross for at over halvparten av studentene svarte bekreftende på spørsmålet om de var motivert for et utvekslingsopphold, og tredjeårs-studenter i større grad enn fjerdeårs-studenter, hadde få bestemt seg for å gjennomføre et opphold. Dette kan sannsynligvis tilbakeføres til lite oppmerksomhet mot – og kunnskap om temaet. En høyere andel tredjeårs- enn fjerdeårsstudenter var motivert for utvekslingsopphold sannsynligvis fordi studentene mot slutten av studietiden er mest redde for å miste klinisk erfaring. Det foreslåtte tiltaket om intensivering av informasjon om utveksling blant studenter synes å være godt begrunnet.

Resultatene tilsier at studentene var usikre når det gjaldt det normative miljøet for studentutveksling (dvs. medstudenter og lærers mening om studentutveksling). Dette reflekterer behov for en kulturendring blant både studenter og lærere. Resultatene viste også at studentene hadde både positive og negative oppfatninger om hva et utvekslingsopphold kunne føre med seg noe som gjenspeilte seg i deres usikre holdning til temaet. Noen mente at utveksling fører til at en går glipp av læring ved hjemmeinstitusjonen og at den samlede studietiden derfor blir forlenget. I intensivering av informasjonsarbeidet blant studentene bør en vektlegge de positive konsekvensene av utvekslingsopphold og tilby utvekslingssteder der studentene får klinisk undervisning som tilsvarer undervisningen på IKO.

Intervjuet blant lærerne forsterket inntrykket fra studentundersøkelsen. Lærerne uttrykte mangel på informasjon om studentutveksling generelt. Lærerne uttrykte også noe skepsis til utreise av studenter og at det kun må være studenter med god studieprogresjon som får denne muligheten. De etterlyste strukturerte tilbakemeldinger fra utreisende studenter og tydelige retningslinjer for opplæring av innreisende studenter. Utfyllende tilbakemelding etter endt opphold fra utreisende studenter er viktig med tanke på å kunne evaluere oppfyllelse av fastlagte læringsmål. Lærerne understreket også at innveksling er en stor utfordring med hensyn til klinisk undervisning da dette er ekstra ressurskrevende. Flere av lærerne som ble intervjuet hadde også positive tanker om utvekslingsopphold og de muligheter som ligger i dette ikke bare for studenter, men også for lærere.

Undersøkelsen blant studenter og lærere ved IKO har både metodologiske styrker og svakheter. En styrke er at undersøkelsen gir ny informasjon ved å gjøre studenters og læreres egne oppfatninger om studentutveksling tilgjengelig. Det finnes få andre studier med tilsvarende tema og som derved kan benyttes til sammenligning av resultatene i denne studien. Resultatene gir nyttig informasjon for planlegging og iverksetting av tiltak med den målsetting å øke utveksling ved studiestedet. Det er en svakhet ved studien at relativt få studenter og lærere deltok i undersøkelsen. Dette tilsier at man bør være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner på bakgrunn av resultatene. Undersøkelsen kan heller ikke sies å være representativ for odontologistudenter hverken i Bergen eller på landsbasis [6] [7]. Undersøkelsen kan fungere som en pilot studie som gir en pekepinn på hva som bør undersøkes i fremtiden. Generelt bør denne type undersøkelser repeteres periodevis for å kunne si noe om utviklingen i studenters og læreres erfaring av og holdninger til utveksling over tid.

Resultatene tyder på at informasjonsarbeidet blant studentene må styrkes helt fra studiestart. Det er også behov for å styrke/forbedre informasjonen ut til lærerne. Dersom vi skal oppnå å endre holdningene til utveksling i en mere positive retning må man også arbeide med hvordan utveksling som tema presenteres for studentene og for lærerne. De positive sidene ved utveksling bør løftes frem og både innveksling og utveksling må underlettes og legges til rette slik at det føles enkelt for både studenter og lærere å gjennomføre. Det er videre mulig at større fleksibilitet både når det gjelder utvekslingsland og periode i studiet, kan øke motivasjonen blant studentene. Studenter som har vært på studieopphold og erfart dette som positivt, kan bli rollemodeller for nye studenter. Ingen må være i tvil om at det å reise ut er fullverdig med å tilbringe studietiden ved hjemmeinstitusjonen. Ved hjelp av digitalt tilgjengelige forelesninger bør det også være mulig å følge undervisningen hjemme i større grad enn tidligere.