Jentene vinner hvis karakterer skal telle mer

Kvinneandelen på populære studier vil øke hvis opptaksutvalgets anbefalinger blir gjennomført. Det vil utvalget motvirke med kjønnskvoter, skriver Khrono.

Opptaksutvalget, som har vurdert ny modell for opptak til universiteter og høgskoler, la fram sin rapport i begynnelsen av desember. Der foreslår det blant annet at alle tilleggspoeng og muligheten til å ta opp fag fjernes.

Selv om dette vil favorisere jenter, mener utvalget at kjønnsbalansen på sikt vil bli bedre enn i dag.

– Å anslå effekten totalt sett er umulig, men jeg vil mene at kjønnskvoter er et virkemiddel som er såpass kraftig at det over tid vil motvirke fordelen som kvinnelige søkere kan ka i et karakterbasert opptakssystem, sier utvalgsleder Marianne Aasen til Khrono.

– Etter hvert som man kommer opp i en kritisk masse av det underrepresenterte kjønn, og hvis disse heller ikke slutter, men blir i studiet og senere i yrket, vil det trekke til seg flere av samme kjønn, sier hun.

En simulering som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har gjort for utvalget, viser at dette vil øke kvinneandelen på allerede kvinnedominerte, populære studier.

På odontologistudiet kan andelen kvinner gå opp fra 79 prosent i dag til 84,4 prosent.

Profesjonsstudiet i psykologi kan få 81 prosent kvinnelige studenter, mot 72 prosent i dag.

Og på veterinærstudiet kan kvinneandelen komme opp i hele 95 prosent, mot 90 i dag.

Forklaringen er at karakterer får mer å si i opptaket, noe som favoriserer kvinnelige søkere på populære utdanninger med høyt karaktersnitt.

Høsten 2022 var i overkant av 60 prosent av de som fikk tilbud i høyere utdanning kvinner.

Denne effekten foreslår et flertall på 12 av 14 medlemmer i opptaksutvalget å kompensere for ved å innføre kjønnskvoter.

De viser til at kjønnspoeng i liten grad har virket utjevnende, og vil heller innføre kvoter på studier med svært skjev kjønnsfordeling. De beste søkerne innen sin kvote vil da komme inn på studiet, enten basert på karakterpoeng eller en opptaksprøve.

Ifølge forslaget må kjønnskvotene være store nok til å gi tilstrekkelig virkning, men flertallet i utvalget vil ikke konkludere akkurat om hvor store. Likevel antydes en andel på mellom 20 og 40 prosent.

Marianne Aasen viser også til erfaringene fra Sverige som tyder på at opptaksprøver kan bidra til at det blir flere menn på kvinnedominerte studier. Forklaringen er blant annet at menn gjør det bedre enn kvinner på standardiserte tester.

Hun peker på utvalgets mandat, der det står at opptaksutvalget skulle komme med anbefalinger som «ikke er til hinder for et mangfoldig og kjønnsbalansert arbeidsliv.»

– Så bedre kjønnsbalanse har vært et utgangspunkt for utvalgets arbeid, sier hun.

Flertallet i utvalget mener at hensynet til at arbeidslivet og enkeltmennesker skal ha tilgang til yrkesutøvere av begge kjønn, er en legitim grunn til å bruke spesielle kvoter for kjønn i opptaket til høyere utdanning.

De anerkjenner likevel at hverken kvoter eller poeng kan gjøre så mye med de grunnleggende årsakene til at gutter og jenter velger forskjellig. Her er det faktorer som venner, foreldre og kjønnsrollemønstre som påvirker den allerede fra tidlig i grunnskolen.

– Spesielle kvoter kan ikke løse forskjellene i søkerpreferanser, men de kan sikre at det utdannes et visst antall mannlige psykologer eller veterinærer eller kvinnelige ingeniører, så lenge det er nok kvalifiserte søkere av begge kjønn, skriver utvalget.

Norsk studentorganisasjon (NSO) er heller ikke avvisende til forslaget om kvoter.

– For oss er det ikke så farlig om man har tilleggspoeng eller kvoter for kjønn for å gjøre opp for en ubalanse, sier NSO-leder Maika Marie Godal Dam.

Hun sier det viktigste for NSO er å legge til rette for et stort mangfold av studenter med ulike bakgrunner og erfaringer.

– Kjønn er en av disse mangfoldsfaktorene. Hvis det er slik at forslagene fra utvalget fører til redusert mangfold, må vi se nærmer på om det kan løses ved å ta i bruk den modellen til kvotering som utvalget foreslår, sier NSO-lederen.

NSO kritiserte deler av opptaksutvalgets anbefalinger, nettopp fordi de mener forslagene vil bidra til å favorisere en bestemt type studenter.

– Derfor mener vi at standardiserte opptaksprøver ikke er en god løsning. Vi mener en løsning som vektlegger erfaring og motivasjon er en bedre løsning, og kan kompensere for bortfall av tilleggspoeng, samtidig med at erfaring, bakgrunn og motivasjon – og kjønn, kan tas med i vurderingen, sier Dam.