Dårligere resultater med undervisning på engelsk
Direktør i Språkrådet, Åse Wetås, er bekymret etter å ha sett konklusjonene av en svensk språkstudie. Det må forskes mer på språk i Norge, mener Wetås, ifølge Khrono.
Hun mener at de høyere utdanningsinstitusjonene bør gå systematisk til verks og evaluere konsekvensene av språkskifter.
En fersk studie fra KTH Kungliga Tekniska Högskolan og Chalmers Tekniska Högskola viser at det å bruke engelsk som undervisningsspråk, har en negativ innvirkning på læringsutbyttet når engelsk ikke er studentens førstespråk.
– Vi har all grunn til å tro at funnene fra den svenske undersøkelsen også har relevans for situasjonen i Norge, sier Åse Wetås til Khrono.
2 263 studenter deltok i en studie som undersøkte hvordan undervisning på engelsk påvirker studentenes akademiske prestasjoner.
Studentene ble tilfeldig delt inn i en engelsk og svensk versjon av et programmeringskurs.
Akademiske prestasjoner ble målt i antall testspørsmål som ble besvart riktig og frafall fra kurset.
Studentene som tok den svenske versjonen av kurset, svarte riktig på 73 prosent flere spørsmål enn de som studerte på engelsk.
Frafallet av studenter som fikk undervisning på engelsk, var 25 prosent høyere enn blant de som fikk undervisning på svensk.
Hovedkonklusjonen i studien er at undervisning på engelsk hadde en negativ innvirkning på den faglige prestasjonen til kursdeltakerne.
Wetås er tydelig på at den svenske studien er et bevis på at det bør forskes mer på sammenhengen mellom undervisningsspråk og læringsutbytte.
– Studien fra Sverige er ganske omfattende, og resultatet er oppsiktsvekkende. Det er en klar sammenheng mellom språk og utdanningskvalitet. Alle institusjoner som er interessert i kvalitetsutvikling, bør sette søkelys på dette, sier Wetås.
Ifølge en rapport fra 2022 fra det svenske språkrådet, brukes engelsk i økende grad som et globalt undervisningsspråk i høyere utdanning. Dette karakteriseres vanligvis som English Medium Instruction (EMI).
Et viktig prinsipp knyttet til EMI er at et gitt undervisningsspråk i utgangspunktet ikke skal påvirke studentenes læringskvalitet.
I Sverige har det vært et uttalt mål og en antagelse at en svenskspråklig student som får undervisning på engelsk, har like godt læringsutbytte som en student som får undervisning på svensk.
Den nye studien fra KTH og Chalmers sår tvil om denne antagelsen. Studien viser blant annet at svenske studenter som gjennomførte et emnekurs der undervisningsspråket var engelsk, presterte betydelig dårligere enn de som fikk undervisning på svensk.
Over 2000 studenter har vært med i forsøket, og det aktuelle emnekurset var et heldigitalt introduksjonskurs i programmering. I tillegg til å prestere dårligere, var det også mer frafall blant studentene som fikk undervisning på engelsk.
Professor ved Institutt for kommunikasjon og læring i naturvitenskap ved Chalmers, Hans Malmström, er en av flere forskere som står bak studien. Han sier at forskergruppen ble overrasket over resultatet.
– Gruppen med studenter ble delt inn helt tilfeldig, hvilket betyr at den eneste påvirkningsfaktoren var undervisningsspråket, sier Malmström.
Åse Wetås sier til Khrono at Språkrådet er skeptisk til det hun kaller en ukritisk og gradvis overgang til engelskspråklig undervisning.
– Institusjonene bør gå systematisk til verks og evaluere konsekvensene av denne type språkskifter, sier språkdirektøren.
– Er det mulig å unngå at det blir stadig mer engelsk i undervisningen ved norske høyere utdanningsinstitusjoner?
– Det må det være. Studien fra Sverige viser at man overhodet ikke må tro blindt på at engelsk i undervisningen ikke får konsekvenser for utdanningskvaliteten til studenter som har et annet førstespråk enn engelsk. Det gjelder både i Norge og i andre land, svarer Wetås.
– Språkvalg bør ikke skje ved tilfeldigheter, men som følge av systematisk kunnskap om språk som en del av kvalitetsarbeidet i norsk akademia, legger hun til.
Studentenes prestasjoner på emnekurset i Sverige ble målt ut fra antall korrekt besvarte testspørsmål og på hvor mange som forlot kurset uten å fullføre det. Da forskerne sammenlignet antall spørsmål besvart riktig i de to ulike språkversjonene av kurset, kom det fram at de som fikk undervisning på svensk svarte riktig på 73 prosent flere spørsmål enn de som fikk undervisning på engelsk.
– At studentene på det svenskspråklige kurset presterte betydelig bedre, indikerer at bruken av engelsk som undervisningsspråk kan ha en negativ innvirkning på læringen, sier førsteamanuensis ved KTH og en av de andre forskerne bak studien, sier Olle Bälter, i en pressemelding.
Da forskerne målte studentens gjennomføringsgrad på kurset, ble resultatene bekreftet: 25 prosent flere studenter droppet ut av det engelskspråklige kurset.
– Det er viktig å huske på at en enkelt studie ikke skal brukes som grunnlag for en radikal omlegging av språk- eller undervisningspolitikken i høyere utdanning, verken på lokalt eller nasjonalt nivå. Vi tror imidlertid resultatene fra denne forskningen kan bidra til en mer informert diskusjon om konsekvensene av å bruke engelsk som undervisningsspråk, sier Hans Malmström.
Kilde: Chalmers Tekniska Högskola