Dyp karies, og litt annet

Mange av oss kan huske enkelte klinikkinstruktører som nesten alltid påpekte noe «ufullstendig ekskavering» og hvor usikre vi var på om hvor stor kraft vi egentlig skulle bruke under kavitetssonderingen og hvorfor vi aldri, aldri skulle bruke ekstra spisse sonder. Noen kolleger fortsetter å praktisere slik de ble undervist en gang i tiden. En tankevekkende artikkel i denne sammenhengen har den noe fornøyelige tittelen «Don’t Know, Can’t Do, Won’t Change: Barriers to Moving Knowledge to Action in Managing the Carious Lesion» (https://doi.org/10.1177/0022034516638512).

Imidlertid, professor Falk Schwendicke fra Berlin kunne forklare oss i at i dag er denne praksisen neppe fortsatt god tannmedisinsk praksis. Han viste til nyere forskningsdata som dokumenterer bedre resultater i både melketenner og permanente tenner med dype karieslesjoner, etter mindre invasive operative inngrep. I dag skal man tilstrebe selektiv ekskavering i stedet for fjerning av all gjenværende hardvev som ifølge sondespissen er «myk». Det er viktig å forstå de biologiske prinsippene som ligger til grunn for evidensbasert behandling av dype lesjoner med dagens moderne tannfyllingsmaterialer. Den videre prognosen er også avhengig av hvordan den gjenværende dentinoverflaten i kaviteten bearbeides. Kariesprosessen foregår i en biofilm, karieslesjonen er en konsekvens av kariesprosessen. Skal man forhindre en kariesprosess, er forutsetningen et fravær av biofilm, hvilket forklarer hvorfor fissurforsegling er effektivt på okklusalflater med små karieslesjoner, men mer uforutsigbart ved større lesjoner. Det har vist seg at store karieslesjoner i melkemolarer kan effektivt stoppes ved å bruke Hall-teknikken, i.e, bruk av en stålkrone fylt med glassionomersement.

Falk Schwendicke er en internasjonal autoritet innen emnene kariesprofylakse-kariesutvikling-konserverende tannbehandling og endodontisk behandling. Stikkord er gjennomgående at kariesreversering og minimal intervensjon gir beste resultat i det lange løp. Han er førsteforfatter i en felleserklæring fra European Organisation for Caries Research (ORCA) og European Federation of Conservative Dentistry (EFCD) om «When to intervene in the caries process». Denne artikkelen er oversatt til norsk av kollega Frode Staxrud i Tidende i 2021 (https://doi.org/10.56373/2021-9-5) og beskriver i detalj hvorfor og hvordan vi skal behandle karies i lys av forskningsfunn i løpet av de siste tiårene..

Utover selve foredraget kan man knytte mye fun facts til Falk Schwendicke. Han har publisert et stort antall vitenskapelige artikler siden han begynte for ti år siden, nærmere bestemt n=357 engelske artikler registrert i pubmed og ca. 500 artikler hvis man tar med vitenskapelige artikler i tyske tidsskrift. På direkte spørsmål om hva han selv synes er hans viktigste bidrag for å forbedre tannhelse internasjonalt oppgir Falk sin medvirkning innen promotering av minimal intervensjon og den økende bruken av kunstig intelligens innen odontologi. Andre som kjenner Falk ville vel ha supplert med hans bidrag innen det internasjonale arbeidet med å kartlegge «global burden of oral disease», bruk av tannhelsetjenester i sosioøkonomisk sammenheng, helseøkonomi i Europeisk odontologi, fordeler med sukkeravgift, medisinsk metodevurdering (HTA- health technology assessment), EFP workshop in periodontology S3 guidelines, MIH, gerodontologi, kariesprofylakse, og et dusin andre tema innen odontologi. Det fremmedartede ordet «polyhistor», er antakelig det norske ordet som best beskriver hans vitenskapelige engasjement. Vestlendinger! Gled dere til når Falk Schwendicke kommer til Vestlandsmøtet for å forelese om bruk av kunstig intelligens innen klinisk odontologi!