Den multimedisinerte pasienten

For mange medisiner kan det stilles spørsmål om gyldigheten av evidensen for bruk, tatt i betraktning alder, skrøpelighet og multimedisinering. Dernest, hvem tar ansvar for et samlet medisinbruk og vurderer fortløpende mengde, frekvens og registrering av subjektive og objektive bivirkninger, spesielt sett i samband med, for eksempel, demens og hypertensjon. Ut fra generell helsetilstand må det også tas med i betraktning sårbarhet med hensyn til bivirkninger og interaksjoner.

Et unikt og verdifullt prosjekt ble presentert, der odontologiske aspekter er blitt inkludert i en studie som tar sikte på å forbedre livskvalitet for multimedisinerte eldre hjemmeboende.. Studien er en videreføring av et tidligere prosjekt med tittel COOP-studien, publisert i The Journal of the American Medical Association.

I COOP-II prosjektet som er finansiert av Helse Sørøst skal det tilrettelegges for at den enkelte pasient får best mulig medisinbruk. Prosjektet starter med å se på 400 eldre personer som er lagt inn på et korttidsopphold ved Kommunal akutt døgnenhet (KAD) ved Aker sykehus, uavhengig av hvor mange medisiner disse pasientene står på. Deres sykdommer og medisiner skal vurderes opp mot ulike generelle helseaspekter der oral helse er en viktig parameter. Deretter skal man undersøke 350 personer som bruker mer enn seks medisiner daglig, justere legemidlene hos halvparten av dem og så se på effekt på generell og oral helse. Forskningsteamet består av Rita Romskaug, Katrine Gahre Fjeld, Lene Hystad Hove, Leonor Roa, Ingrid Beate Ringstad, Torgeir Bruun Wyller og Janicke Liaaen Jensen.

Jensen beskrev hvordan man benyttet ROAG verktøyet (Revised Oral Assessment Guide) for å bedømme munnhelse og sikre at pasientene ses i munnen av øvrig helsepersonell for helhetlig vurdering. Innsamlet data blir for tiden analysert, men et foreløpig tall er at median ustimulert produksjon av saliva er så lav som 0.12 ml/min, noe som er på nivå med det som regnes for patologisk verdi. Jensen presenterte tankevekkende aspekter ved at mange av disse individene har et rimelig intakt tannsett som det vil kreves store ressurser å ivareta i fremtiden. Et interessant spørsmål fra salen i denne sammenheng var hvordan man skulle møte et økende antall eldre med tannimplantat. Foreløpige resultater er blitt presentert internasjonalt og har vakt stor interesse, og under høstens årsmøte i European College of Gerodontology gikk årets ECG Research Award til Ingrid Beate Ringstad for prosjektet «Oral health in times of frailty and polypharmacy». Gratulerer til hele teamet med denne prestisjefylte prisen.

Sekvensen under landsmøtet fokuserte primært på presentasjon av et spennende forskningsprosjekt. Man bør imidlertid vurdere om ikke de to foreleserne samt andre som arbeider med eldre og tannpleie bør inviteres til en NTF landsmøteåpning en gang. Spesielt Torgeir B. Wyller er kjent som en ildsjel gjennom mange år for å forbedre helsetjenester for eldre. I Norge har munn- og tannhelse dessverre vært et underfinansiert og underprioritert tema. Det har bedre seg noe takket et fantastisk engasjement utført av noen ildsjeler og etter hvert et Nasjonalt senter for eldre og helse og i tillegg kompetansesentrene i Rogaland og Trøndelag. Det kunne kanskje vært en god start å kopiere innsatsen man ser i Sverige for å forebygge uhelse i munn og tenner blant de eldre: se: www.senioralert.se og https://www.vardhandboken.se/vard-och-behandling/basal-och-preventiv-omvardnad/munhalsa/.