Kan ha fått det verre

Innlandet har 40 tannklinikker med til sammen rundt 300 ansatte. KOSTRA-tallene viser at det i 2019 gikk 74 bekymringsmeldinger fra DOT til interkommunalt barnevern i Innlandet. Tilsvarende tall for 2020 og 2021 er henholdsvis 42 og 41, mens tallet for 2022 er 23, nærmest en halvering fra de to foregående årene.

Tallene fra fylkene Rogaland, Vestland og Nordland viser samme tendens: Antallet bekymrings­meldinger faller under pandemien, og ytterligere i 2022. Dette bekymrer fylkestannlege Claes Næsheim.

– Siden 2008 har DOT hatt søkelys på barn som opplever omsorgssvikt, og vår kompetanse på området er blitt stadig bedre. Når meldefrekvensen går så dramatisk ned, blir jeg urolig. Det er ikke grunnlag for å tro at det under to år med pandemi og i tiden etterpå var færre barn som ble utsatt for omsorgs­svikt, vold og seksuelt misbruk. Snarere tvert imot. Det kan være flere barn som trenger hjelp, fordi pandemien førte til mer tid hjemme. Utsatte barn kan ha fått det verre, sier Næsheim.

Statistikk fra Tannhelsetjenesten i Innlandet viser at det også er en markant nedgang i antallet henvendelser fra interkommunalt barnevern til tannhelsetjenesten. Fra 217 henvendelser i 2019, var tallet sunket til 72 henvendelser i 2022. I pandemiårene 2020 og 2021 lå antallet henvendelser på rundt 130 per år.

Endringer i «TannBarn»

I 2021 ble det foretatt en endring i den nasjonale faglige retningslinjen om tannhelsetjenester for barn og unge under 20 år («TannBarn»).

Forandringen kom etter kritikk fra barnevernledere i noen fylker, som mente at tannhelsepersonell var for raskt ute med å sende bekymringsmelding på bakgrunn av «ikke møtt til time». Flere ansatte ved klinikker i Innlandet har på spørsmål fra Næsheim bekreftet at dette har ført til en mer restriktiv holdning til å melde ifra.

– Det er viktig å få frem at tannhelsepersonell fortsatt kan bruke «Ikke møtt til time» som utgangspunkt for en bekymringsmelding til barnevernet. Bare husk at meldingen skal suppleres med flere opplysninger som beskriver hvorfor det er bekymringsfullt at barnet ikke møter. Det kan for eksempel være tidligere historikk, behandlingsbehov, eller andre omstendigheter som gjør deg bekymret for akkurat dette barnet, sier Næsheim.

Pandemi og flere oppgaver

Da Covid-19 førte til at Norge stengte ned i mars 2020, kom tannhelsetjenesten på etterskudd. Ved utgangen av 2020 hadde Innlandet 23 000 pasienter på etterslepslista, en økning på mer enn ti prosent.

– Plutselig besto hverdagen av nye smitteverntiltak og generelt vanskelige arbeidsforhold. Rutinene rundt sårbare barn og bekymringsmeldinger til barnevernet kan ha kommet i bakgrunnen i denne perioden. I så fall må vi igjen sette det høyt opp på dagsorden, sier Næsheim.

Han trekker også frem flere oppgaver i tjenesten som en mulig årsak.

– Fra desember i fjor og frem til nå har DOT fått ansvaret for to nye aldersgrupper unge voksne. I tillegg kommer flyktningene fra Ukraina som har en tannstatus tilsvarende den vi hadde i Norge for 50 år siden. Ukrainske barn og unge har et helt annet kariesbilde enn det vi er vant til. Alt dette er krevende oppgaver som skal løses. Vi må likevel se på hvordan vi igjen kan fange opp de sårbare barna i et antall likt det som var før pandemien. Som tannhelsepersonell har vi en unik mulighet til å avdekke omsorgssvikt blant barn. Opplæring og bevisstgjøring er veien å gå, sier Næsheim.

– Vi har en unik mulighet

Lurer du på hva en bekymringsmelding til barneverns­tjenesten bør inneholde?

Ifølge førsteamanuensis Anne Rønneberg, klinikksjef for Klinikk for allmennodontologi - barn ved Universitetet i Oslo, bør en bekymringsmelding inneholde mer enn «ikke møtt til time» som årsak. Den skal i tillegg gi en faglig, faktisk og juridisk begrunnelse for hvorfor du er bekymret.

– Tannpleiere og tannleger i førstelinje­tjenesten er blant gruppene helsepersonell som ser barn og unge i alderen 3-18 år hyppigst. Barna blir regelmessig innkalt, i tråd med de nasjonale retningslinjene («TannBarn»). Vi har derfor en unik mulighet og et ansvar for å følge opp de barna som trenger det, sier Rønneberg.

Faglig, faktisk og juridisk

Hun gir dette eksempelet på hvordan en bekymringsmelding kan formuleres:

«Jeg vil med dette melde bekymring til Barneverns­tjenesten i xxx kommune angående NN, fødselsdato xx.xx.xxxx.

Den faglige bakgrunnen for bekymringen er at NN har mye aktiv, alvorlig karies (eventuelt andre tilstander, eksempelvis alvorlig traume eller emaljeutviklingsforstyrrelser) som trenger behandling. Ubehandlet kan tilstanden føre til smerter og helseproblemer.

De faktiske forhold er at foresatte ved flere anledninger er blitt informert om viktigheten av regelmessig tannpuss og gode kostholdsvaner, uten at det er blitt registrert forbedring i tannhygiene eller kariesaktivitet (eventuelt i andre tilstander). I tillegg har de uteblitt fra de tre siste avtalte timene hos oss på datoene xx, xx og xx xxxx.

Den juridiske bakgrunnen for bekymringsmeldingen er tannlegers plikt til å melde bekymring etter helsepersonelloven §33.»

Et forpliktende samarbeid

«TannBarn» slår fast at «tannhelsetjenesten skal ha et system som sikrer ivaretakelse av opplysningsplikten» og at «tann­helsetjenesten bør samarbeide med barnevernstjenesten og Statens barnehus».

– Tannhelsetjenesten skal ha et gjensidig, forpliktende samarbeid med barneverntjenesten. Det er lovpålagt gjennom barnevernloven, helsepersonelloven, i tillegg til i avvergingsplikten og barnekonvensjonen. Dette samarbeidet må prioriteres, og det er fylkeskommunenes ansvar å ivareta dette samarbeidet, sier Rønneberg.