Innestemme og helsekompetanse

– Det er gode grunner til å ha høye forventninger til den norske helsetjenesten og de som jobber der. Vi har tross alt en av de beste helsetjenestene i verden – ikke minst takket være de mange dyktige fagfolkene. Men vi trenger mer oppmerksomhet om at god behandling ikke nødvendigvis er ensbetydende med mye behandling. 

Det er stor oppmerksomhet om at feil eller mangelfull behandling fører til dårlig helse og livskvalitet. Det er mye mindre oppmerksomhet om at overdiagnostikk og overbehandling faktisk fører til det samme. Derfor er jeg veldig glad for at dere setter søkelys på dette, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol da hun lanserte Gjør kloke valgs publikumskampanje i november 2021.

Forleden dag arrangerte Legeforeningen konferansen Mer er ikke alltid bedre, der kroppspress og estetiske helsetjenester var en av postene på programmet – og der en tannlege, NTFs president, Heming Olsen-Bergem, deltok i et panel sammen med leger som driver mye med både kosmetisk og estetisk behandling og leger som helst ikke gjør det.

Det er etter hvert blitt mange som tilbyr medisinsk kompetanse til å endre kroppens utseende. Skillet mellom hva som er nødvendige helsetjenester og hva som er korreksjon av normale varianter, er uklart. I hvilke tilfeller bidrar behandlingen til at man får det bedre med seg selv, og når går det over i å skape kroppspress og behandlingsbehov? Hvem definerer hva som skal være normalt, og når blir det normale unormalt? Når bør helseprofesjonene avstå fra estetisk behandling?

Jeg har sjelden hørt en så god og rolig samtale mellom folk som ikke er enige om noe en kan være dypt uenige om. Uenighet om hva som er riktig og galt innenfor dette feltet vil det antagelig være så lenge vi kan overskue. Jeg er ganske sikker på at uenigheten ikke blir større av å snakke ordentlig sammen uten å moralisere. Kanskje behandlere med ulike syn kan komme nærmere hverandre, og at det kan komme pasientene til gode?

Siste post på programmet het Helsekompetanse – en vei ut?

Hva er helsekompetanse? Jo, det er personers evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse. Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten. Kan problemene med overbehandling av alle slag, estetisk behandling av normale kroppsvarianter og unødvendig medisinering løses dersom befolkningens helsekompetanse blir bedre? Skulle tro det.

Målet må være at pasienter og behandlere sammen gjør kloke valg.

Kampanjen Gjør kloke valg jobber for å redusere overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenesten og ble lansert i 2018 som en norsk versjon av den internasjonale kampanjen Choosing Wisely.

Ved å spre kunnskap om kampanjens anbefalinger og pasientspørsmål håper Gjør kloke valg å styrke tillitsforholdet mellom pasient og behandler, og dermed gjøre det lettere for pasientene å ta opp medisinsk usikkerhet. Hensikten med kampanjen er ikke å skyve ansvaret for riktig behandling over på pasientene, men at god dialog sikrer den beste kvaliteten.