Andelen som vurderer egen helsetilstand som god er gått ned

Nedgangen er størst blant personer med lav inntekt, noe som kan være uttrykk for at trangere økonomiske tider påvirker helsen til de som sliter mest. Samtidig er det tydelig nedgang i opplevd livskvalitet i befolkningen. Vi er ikke like fornøyde med livet nå som før pandemien startet i 2020. Størst er nedgangen i aldersgruppen under 30 år.

Regjeringen gjør ikke nok

Det er overveiende og økende enighet om at regjeringen ikke gjør nok for å møte utfordringen med flere eldre og økende sykdomsbyrde.

Flertallet er tvilende til at det offentlige vil gi oss de helsetjenestene vi behøver når vi blir eldre. Andelen øker markant det siste året. Samtidig er det få som har tro på at kommunen vil gi den avlastningen man trenger dersom man blir pårørende til en person med demenssykdom.

Hvilken tillit man har til velferdsstaten er først og fremst betinget av partipolitisk ståsted. Det er få saker i årets måling som velgere på ytre venstre og ytre høyre fløy er enige om, men at regjeringen ikke gjør nok for å møte morgendagens utfordringer er de samstemte i.

Etterlyser tettere samarbeid mellom privat og offentlig helsetjeneste

Selv om velgere på venstresiden i utgangspunktet er skeptiske til et privat helsetjenestetilbud viser årets resultater at majoriteten i alle velgergrupper etterlyser tettere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste.

Uavhengig av politisk ståsted støtter flertallet opp om at den offentlige helsetjenesten bør kjøpe behandlingskapasitet av private helseaktører når det er lang ventetid og det er kostnadseffektiv bruk av det offentliges ressurser. Dette må sees i sammenheng med at stadig flere er tvilende til at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private helseaktører.

For store deler av befolkningen er det greit at private helseaktører leverer offentlig finansierte helse- og omsorgstjenester hvis det gjør at de får den hjelpen de trenger.

Også fastlegetjenesten er under hardt press.

Resultatene viser store meningsforskjeller om fastlegetilbudet avhengig av alder og hvor folk bor. Mange opplever at tilbudet er blitt dårligere de senere årene. Likevel sier store deler av befolkningen seg fornøyde med tilbudet i kommunen de tilhører.

Dette tyder på at helsevesenet strekker seg langt for å dekke befolkningens behov, og at man i størst mulig grad forsøker å skjerme pasientene for de utfordringene helsetjenesten står overfor. Dette understøttes av at de aller fleste som har vært i kontakt med helsevesenet er godt fornøyde med kontakten de hadde. Det gjelder offentlig så vel som privat helsetjeneste.