Om frosk og froskeegg

Når det er helg, går vi veldig gjerne på fjelltur, og dette bildet ble tatt i mai for noen år siden, ved Langvatnet, på vei opp til Tømmervikfjellet.

Der det er froskeegg er det også frosk. For 10–15 år siden var det vanlig å møte frosk på veien opp Tømmervikfjellet, men det har blitt et sjeldnere og sjeldnere syn. Dessverre.

Denne gangen fant vi froskeegg på samme sted som bildet viser. Da jeg skulle ta makrobilder av froskeeggene, viste det seg at det ikke var noe liv i det som var på vei til å bli frosk. Sannsynligvis fordi vann-nivået av innsjøen hadde sunket grunnet manglende nedbør. Og kanskje grunnet varme og tørke. Det var en meget trist opplevelse.

Vi hører til stadighet på nyhetene om klimaforandringer, det er ikke noe nytt, men man blir både skremt og trist når man blir konfrontert med en helt konkret opplevelse i eget nærområde. Samtidig går det ikke an å unngå at man føler skyld for alt eget unødvendig forbruk og overforbruk.

Jeg tenker at alle kan spørre seg selv: Er det virkelig nødvendig med en ny mobiltelefon bare fordi det er kampanjepris? Er det virkelig nødvendig med enda et klesplagg eller enda et par sko når man har skapet fullt med klær? Er det virkelig nødvendig med enda en TV bare fordi det er billig? Er det virkelig nødvendig med så mange flyreiser? Og så videre. Det virker for meg som at alle venter på at «noen må da gjøre noe», men denne «noen» er faktisk vi selv.