Tilbakeblikk
1923
Brev fra sjefen for hærens sanitet
«Den ærede forenings svar av 15. februar d.a. paa skrivelse herfra av 10. oktober 1922 angaaende den militære tandpleies administration foranlediger kun enkelte bemerkninger fra samitetschefen.
Den økede tilgang paa tandlæger, som den ærede forening bebuder vil komme, skal være velkommen. Naar sanitetet da ogsaa faar bevilgning til mere materiel for dem, saa flere avdelinger end nu kan utstyres med arbeidende vernepliktige tandlæger, vil det være godt. Muligens vil man engang kunne naa saa langt at avdelingene har tandlæge saa længe vaabenøvelsene varer. Men dette kræver ingen ny administration. Den nuværende ordning kan meget vel greie det.»
Tidende, 5. hefte, april, 1923
1973
Farvel til beordringsloven
«Loven om sivil tjenesteplikt for tannleger faller bort fra 1. juli i år efter en behandling i Stortinget som hverken var fri for spenning, drama eller et anstrøk av komedie. …
Hvorvidt denne lov var i strid med grunnloven og med menneskerettighetskonvensjonens forbud mot påtvunget arbeid, ble prøvet for Høyesterett og Europakonvensjonen uten at tannlegenes syn førte frem. Det ble der ansett at beordringen måtte aksepteres på grunn av en eksisterende nødsituasjon, og en forlengelse også i 1973 lot seg i hvert fall ikke begrunne slik. Selv i Nordland fylke, som særlig ønsket loven forlenget igjen, må det ha vært på grunn av frykt for det ukjente – ikke av nød.»
Tidende, hefte 6, juni, 1973
2013
Steinaldermannen Ôtzis tenner
«Ôtzi trengte tannlege. Ny forskning viser at den mumifiserte steinaldermannen som ble funnet i de italienske Alpene hadde karies, tannkjøttsykdom og dentale traumer. Funnene er publisert i European Journal of Oral Sciences, og viser at steinaldermannen hadde en diett med overvekt av kornprodukter, noe som var ganske nytt for de første menneskene som opplevde overgangen fra et jeger- og sankersamfunn til et jordbrukssamfunn.
Ôtzi er antakeligvis historiens grundigst studerte neolittiske mann. For mer enn 5 000 år siden ble han truffet av en pil og døde på en isbre mellom dagens Østerrike og Italia. Han ble mumifisert i breen og funnet av fotturister i 1991. Etter at han ble funnet, har både klær, kropp og genom blitt gjennomanalysert, og ansiktet er blitt rekonstruert. Studiene har avslørt at Ôtzi var en middelaldrende, velstående jordbruker, som levde i nærheten av der han ble funnet. Han led av hjertesykdom, leddsmerter og hadde antakeligvis Lymes sykdom, eller borreliose, sykdommen man kan få etter flåttbitt.»
Tidende nr.6, juni, 2013