Metode

De to studiene ble gjennomført etter samme modell to år på rad (i 2018 og 2019) på videregående skoler i Rogaland. I begge studiene ble det brukt bekvemmelighetsutvalg hvor tannpleiere og helsesykepleiere sto på stand på skolenes område og delte ut et tosiders spørreskjema. Spørreskjemaet var anonymt og krevde verken godkjenning fra etisk komite eller personvernombud. Ungdommene som fylte ut skjemaet fikk en tannkost og tannkrem som takk for hjelpen, og mulighet til å være med i loddtrekning om kinobilletter og en bærbar høyttaler. Tabell 1 gir en beskrivelse av de to utvalgene. Tabeller og figurer er markert med årstall for datainnsamling. Spørreskjemaene i de to undersøkelsene ble laget etter samme mal; de inneholdt begge spørsmål om subjektiv og objektiv kunnskap om syreskader i tillegg til spørsmål om i hvilken grad de var opptatt av å forhindre syreskader på tennene.

To utsagn var konstruert for å måle oppfatninger om egen kunnskap (subjektiv kunnskap), for eksempel: ‘Jeg vet hva syreskader er’. Seks utsagn var konstruert for å måle faktabasert kunnskap (objektiv kunnskap), slik som: ‘Syreskader kan forebygges (unngås) ved å pusse tennene etter inntak av syreholdige drikker’. I spørreskjemaet fra 2018 var det i tillegg spørsmål om hvor ofte respondentene inntok forskjellige typer drikke, som kaffe, te, juice, melk, energidrikker og leskedrikker med og uten sukker. I spørreskjemaet fra 2019 var spørsmål om inntak byttet ut med spørsmål om subjektiv og objektiv kunnskap om karies (identiske spørsmål som for syreskader, hvor kun ordet syreskader var byttet med ordet karies), samt spørsmål om hvilke drikker som kan forårsake syreskader og/eller karies. Svaralternativer ble gitt på en Likert-skala med ankerpunktene svært uenig (=1) og svært enig (=5).

Spørreskjemaene inkluderte også spørsmål om sosiodemografiske variabler (kjønn, alder, etnisitet og studieretning). Sunne syreholdige drikker ble definert som drikker som inneholder næringsstoffer utover sukker, som juice/nektar, smoothie og sportsdrikk (inneholder for eksempel vitaminer og/eller salter). Vann med smak falt også inn under denne kategorien. Usunne syreholdige drikker ble definert som drikker uten andre næringsstoffer enn eventuelt sukker. Leskedrikker og energidrikker med og uten sukker falt inn under denne kategorien.

Statistiske analyser

Alle analyser ble utført med analyseverktøyet SPSS, versjon 24 (2018) og 27 (2019). Innledningsvis ble det utført en psykometrisk evaluering av kunnskapsmålene for å undersøke validitet og reliabilitet. Deskriptive analyser inkluderte beregning av gjennomsnitt og standardavvik, samt vurdering av skjevhet (“skewness”) og kurtose (“kurtosis”) for variablene som inngikk i modellanalyser. Uavhengig t-test ble brukt for å sammenligne inntak av syreholdige drikker mellom kjønnene. Regresjonsmodeller ble testet i begge studiene og alle modellene inkluderte de uavhengige variablene subjektiv kunnskap, objektiv kunnskap og opptatthet av å hindre syreskader på tennene, samt kontrollvariablene alder, kjønn, studieretning og etnisitet. Psykometriske- og statistiske analyser er beskrevet i mer detalj i originalartiklene.

Resultater

Resultater fra faktoranalysene ble brukt som grunnlag for å lage kondenserte variabler for bruk i videre analyser. Gjennomsnittlig score på subjektiv- og objektiv kunnskap om syreskader, opptatthet av å hindre syreskader og hyppighet for inntak av forskjellige syreholdige drikker er presentert i Tabell 2. Verdiene for inntak kan oppfattes som moderate med et gjennomsnitt på 4,33 dager i uken (SD 1,04), men variansen var høy for de ulike drikkene. Hele tjue prosent av ungdommene (n = 169) svarte at de inntar usunne syreholdige drikker hver dag, mens 12 % (n = 98) oppga at de drikker sunne syreholdige drikker hver dag. Det var signifikante forskjeller mellom jenter (n = 500) og gutter (n=345) for inntak av alle syreholdige drikker (t (843) = 2,99, p=0,003). Størst forskjell var det i rapportert inntak av usunne syreholdige drikker, hvor 24 % (n=82) av guttene oppga at de drikker slike drikker hver dag, mot 17 % (n=86) av jentene (Figur 1) (t (843) = 3,93, p<0,001). Kun 15 % (n=51) av guttene svarte at de drikker usunne syreholdige drikker maks en dag i uken, mot 26 % (n = 129) av jentene. Tre regresjonsmodeller ble testet for å utforske sammenhenger mellom objektiv kunnskap, subjektiv kunnskap og opptatthet av å hindre syreskader på den ene siden, og inntak av syreholdig drikke på den andre (tabell 3). Det ble funnet statistisk signifikante sammenhenger i alle modellene: I modell 1 ble det funnet en positiv sammenheng mellom (mangelfull) objektiv kunnskap og samlet inntak av alle typer syreholdige drikker (β = 0,5, p < 0,001), i modell 2 ble det funnet en positiv sammenheng mellom (mangelfull) objektiv kunnskap og inntak av sunne syreholdige drikker (β = 0,14, p < 0,001), og i modell 3 ble det avdekket en positiv sammenheng mellom (mangelfull) objektiv kunnskap og inntak av usunne syreholdige drikker (β = 0,11, p < 0,01), samt en negativ sammenheng mellom opptatthet av å hindre syreskader på tennene og inntak av usunne syreholdige drikker (β = -0,12, p < 0,01).

Gjennomsnittsverdi og standardavvik for alle variabler (både målevariabler og kondenserte variabler) fra spørreskjemaet fra 2019 er oppgitt i Tabell 4, sammen med p-verdier, effektstørrelser (Cohen’s d), t-verdier og frihetsgrader (df) for hver uavhengige t-test. Tabellen viser at det er signifikante forskjeller på hvilken kunnskap ungdom har om syreskader og karies, og at ungdommen jevnt over svarer bedre på objektive kunnskapsspørsmål om karies. På spørsmål om hvilket skadepotensial forskjellige drikker har på tennene, svarte ungdom derimot bedre på spørsmål om hva som forårsaker syreskader enn på tilsvarende spørsmål om karies.

Fordelingen av de kondenserte variablene subjektiv kunnskap, objektiv kunnskap og skadepotensial for drikker er presentert i Figur 2. Fordelingen for subjektiv kunnskap for karies og syreskader sammenfaller i stor grad, og viser med det at ungdommene selv oppfatter at de har samme kunnskapsnivå om de to tilstandene. I fordelingen for objektiv kunnskap kan vi se en tydelig forskyvning mot venstre for syreskader sammenlignet med karies, hvilket tyder på at ungdommer har et lavere nivå av faktisk kunnskap om syreskader enn for karies. Fordelingen av totalscore for skadepotensial for drikker viser derimot en forskyvning mot høyre for syreskader, og tyder på at ungdommene har mer kunnskap om hvilke drikker som forårsaker syreskader enn hvilke som forårsaker karies.

Ytterligere tre regresjonsmodeller ble testet for å utforske sammenhenger mellom subjektiv- og objektiv kunnskap om henholdsvis karies og syreskader (Tabell 5). I modell 4, hvor objektiv kunnskap om karies ble brukt som avhengig variabel, ble det funnet en tydelig, positiv sammenheng med subjektiv kunnskap (β = 0,349, p < 0,001) og opptatthet av å forebygge karies (β = 0,402, p < 0,001), samt kunnskap om skadepotensial for drikker til å forårsake karies (β = 0,056, p < 0,05). I modell 5 a og b ble objektiv kunnskap om syreskader brukt som avhengig variabel. I motsetning til modell 4, viste modell 5a negative sammenhenger mellom objektiv kunnskap og subjektiv kunnskap (β = -0.097, p < 0.05) og opptatthet av å forebygge syreskader (β = -0,375, p < 0,001). Det ble videre funnet en svak positiv sammenheng mellom objektiv kunnskap og skadepotensial for drikker til å forårsake syreskader (β = 0,087, p < 0,05). I modell 5b ble også objektiv kunnskap om karies lagt til som uavhengig variabel, for å se på sammenhenger mellom kunnskap om syreskader og karies. Her ble det funnet en tydelig negativ sammenheng (β = -0,301, p < 0,001), hvilket indikerer at høy grad av kunnskap om karies er assosiert med lav grad av kunnskap om syreskader.

Diskusjon

Vi har gjennom to studier i videregående skoler avdekket flere bekymringsfulle funn knyttet til kunnskap om syreskader. En høy andel ungdommer oppga for eksempel at de har kunnskap om hva syreskader er, på tross av at de scorer lavt på objektive kunnskapsspørsmål om syrekader. I tillegg oppga en høy andel ungdom at de drikker usunne syreholdige drikker hver dag, samtidig som de oppga at de er opptatt av å forhindre syreskader på tennene. Videre fant vi at ungdommene har mangelfull kunnskap om syreskader sammenlignet med karies, og resultatene antyder at de blander sammen de to tilstandene. For eksempel viser resultatene en negativ sammenheng mellom kunnskap om karies og kunnskap om syreskader.

Våre funn om inntak av ulike typer drikke gjenspeiles i salgstall fra Bryggeri- og Drikkevareforeningen. I oktober 2018 (måneden den første studien ble gjennomført) var salget av brus med og uten sukker på henholdsvis 22,1- og 23,4 millioner liter, mens salget av energidrikker og flaskevann (med og uten kullsyre) var på henholdsvis 3,0 og 7,2 millioner liter (www.drikkeglede.no/tall_og_fakta). Resultatene stemmer overens med annen forskning fra Norden. For eksempel viste en studie fra Sverige at gutter drikker mer syreholdige leskedrikker enn jenter [7]. Flere studier både i Norge [17], Finland, Island og Sverige [18][19][20] har også vist at gutter har mer syreskader enn jenter, og at dette kan ha sammenheng med hyppig inntak av syreholdige drikker.

Det er bekymringsfullt at en stor andel ungdommer har mangelfull kunnskap om syreskader. For eksempel var nærmere 60 % av ungdommene i våre studier litt eller helt enig i at syreskader kan forebygges ved å pusse tennene etter inntak av syreholdig drikke, og de scorer betydelig dårligere på spørsmål om syreskader enn på spørsmål om karies. En lignende nederlandsk studie viser at også unge voksne i alderen 20-25 år mangler kunnskap om syreskader [21]. Funnene våre er spesielt bekymringsfulle fordi en stor andel av respondentene, nærmere 60 %, rapporterer et ønske om å forebygge syreskader, men mangler nødvendig kunnskap for å kunne gjøre dette. En oversiktsartikkel av Gulati & Mittal [5] påpeker også at det er en utfordring at mange ikke er klar over den skadelige effekten av syreholdige drikker.

Rapporten Utviklingen i Norsk kosthold 2018 [22] viser at forbruket av sukkerholdig brus har minsket med nesten 30 % siden år 2000, mens forbruket av kunstig søtet brus og mineralvann har økt betydelig i denne perioden. Dette er i tråd med internasjonal forskning som rapporterer et økt forbruk av kunstig søtede leskedrikker [23]. I de senere år har norske myndigheter fokusert på å redusere inntaket av sukkerholdig drikke. For eksempel hadde man i perioden 2017-2021 en målsetning om å redusere andelen ungdom som drikker sukkerholdig drikke fem ganger i uken eller mer med 50 % [24]. Internasjonalt har kunstig søtet drikke blitt holdt frem som et sunnere alternativ til sukkerholdig drikke [25]. Slike kostråd er viktige for å forebygge overvekt, fedme og andre livsstilssykdommer assosiert med inntak av sukkerholdig drikke. Men den økende forekomsten av syreskader blant unge demonstrerer også et behov for helsepolitiske kostråd for ivaretagelse av den orale helsen, samt behov for tydeligere fokus på opplæring og kunnskapsformidling (fra tannhelsetjenesten) når det kommer til hva som forårsaker syreskader, og hvordan man kan forebygge disse.

Takk

Vi vil rette en stor takk til tannpleierne i Tannhelse Rogaland og helsesykepleiere fra skolene som bidro i datainnsamlingen. Tusen takk også til Ann-Kristin Berge Haugland og Linda Næss i Tannhelse Rogaland for viktige bidrag i prosjektet.