Vær forsiktig med hva du sier
Ansvarlig redaktør
Når vi ser etter tema til forsideillustrasjonen på Tidende velger vi som regel noe fra det vitenskapelige fagstoffet. Vi går igjennom de aktuelle vitenskapelige artiklene og kasuspresentasjonene for å se om det er noe der som kan egne seg.
Er det noe her som en illustratør kan tenkes å kunne gripe tak i og få noe ut av?
En av de vitenskapelige artiklene denne gangen handler, enkelt sagt, om sammenhengen mellom fedme og periodontitt.
Det kan være noe, tenkte vi. Og sendte av gårde noen stikkord til illustratøren, inkludert noe om å behandle temaet med respekt.
Da den første skissen kom var det med følgende forklaring: «Vi har diskutert litt her om fedme, kropp, og stigma.
Vår første idé var å illustrere et ansikt, og en munn, til en person som spiser hamburger, og som mister tenner.
Altså unngå kropp og å si noe om hvor stor en kropp med fedme er, og samtidig eller heller si noe om usunn mat og tannproblemer.»
Illustratøren er inne på noe helt vesentlig. Vi skal alle være ytterst forsiktige for ikke å bidra til stigmatisering. Det er også grunner til å si at helsepersonell har et særlig ansvar. Helsepersonells holdninger og uttalelser kan ikke bare være ekstra belastende. Helsepersonell er i en unik posisjon til å kunne bidra i positiv retning dersom pasienten ønsker det.
En relativt ny studie utført ved NTNU i Trondheim ville finne ut hvorvidt samfunnets stigmatiserende holdninger til individer med fedme eller overvekt også gjenspeiles i helsevesenet. I innledningen heter det at overvekt og fedme er et økende folkehelseproblem. I tillegg til helseproblemer er de det gjelder sårbare for stigmatisering som et resultat av avviket fra samfunnets kroppsnorm som sier hvordan et sunt individ skal se ut.
I studien er det sykepleiere som representerer helsepersonellet. Det kunne vært leger, og det kunne vært tannleger. Og resultatet kunne blitt det samme, uten at vi kan slå dette fast, naturligvis.
I sammendraget heter det at studien viser at sykepleiere og annet helsepersonell ofte henfaller til stigmatisering av individer med fedme eller overvekt. Helsepersonell preges av samfunnets ensidige vektfokus, hvilket kan medføre en devaluering av individene med bakgrunn i deres vekt. Flertallet av respondentene i spørreundersøkelsen har opplevd dårlige holdninger til pasienter med fedme eller overvekt. Studierapporten etterspør mer kunnskap om tilstanden, og sier at sykepleiere og annet helsepersonell må være bevisst på utfordringene med vektstigma. Studien foreslår å møte pasientene med respekt og ydmykhet, og se hele mennesket bak diagnosen.
Konklusjonen er at vektstigma er et stort problem, som kan føre til diskriminering og skam. Dette hører ikke hjemme i det moderne helsevesenet.
Helsepersonell må søke å motvirke stigmatiseringen ved å være bevisste på at vektstigma finnes, møte pasientene med adekvat kunnskap om tematikken og se hele mennesket bak avviket fra det vi gjerne kaller det normale. Videre oppfordres det til å bidra til å gi pasientene livsmot, slik at de kan klare å mobilisere egne ressurser og få til en endring – dersom de ønsker det.
Det handler mest om hvordan vi snakker med folk. Her kan tannhelsepersonell bidra, like mye som alt annet helsepersonell.