OSKE?

Denne overskriften er sikkert ukjent for de fleste tannleger som er utdannet i Norge. OSKE står for «objektiv strukturert klinisk eksamen».

Tekst og foto:
Nils RoarGjerdet 

Siri Flagestad Kvalheim var hovedansvarlig for den første Objektiv Strukturert Klinisk Eksamen (OSKE) ved odontologi i Bergen. I bakgrunnen står en student og leser oppgaven som skal løses på en av stasjonene i løypen

OSKE er en strengt tidsstyrt «ringløype» med stasjoner, der studentene skal vise teoretisk og praktisk kunnskap, evne til å resonnere og gjøre kliniske vurderinger. Den første eksamen av denne typen ble gjennomført ved Institutt for klinisk odontologi i Bergen. Eksamensformen krever god organisering og engasjement. Førsteamanuensis Siri Flagestad Kvalheim var ansvarlig for det hele.

– Hvorfor innførte dere OSKE?

– Nye evalueringsformer er en del av den nye studieplanen for odontologi i Bergen. Odontologistudiet, med kombinasjonen av teori og praksis, egner seg godt for OSKE, og det ble lagt en OSKE på slutten av fjerde studieår.

– Hva er forskjellen på OSKE og tradisjonelle fageksamener?

– OSKE dekker flere fagemner der det inngår praktiske ferdigheter og mer teoretiske aspekter. I vårt tilfelle var det ti stasjoner med blant annet endodonti, periodonti, patologi, kirurgi, restorativ behandling, biomaterialer og radiologi. Noen stasjoner hadde reelle eksamenspasienter.

– OSKE må kreve mye tilrettelegging og planlegging?

– Ja, det må planlegges nøye for at det skal gå glatt og effektivt, både for de enkelte oppgavene, det administrative opplegget og ikke minst de fysiske lokalene. Prosessen stimulerte til samarbeid på tvers av fagområder og funksjoner. Det var stor entusiasme hos de som deltok i planlegging og gjennomføring. Resultatene fra de enkelte stasjonene blir lagt inn i et datasystem i sanntid slik at man kan se hvordan det utvikler seg for hver student.

– Kan OSKE erstatte de tradisjonelle fageksamenene?

– Nei, ikke helt, men jeg tror det er fint å ha ulike vurderingsformer. Jeg mener OSKE særlig kan egne seg som avsluttende eksamen, siden den oppsummerer bred klinisk kunnskap og ferdigheter, noe en tradisjonell skriftlig eksamen ikke kan. Slik sett ligner OSKE mer på en muntlig eksamen, men er bredere og mer standardisert. I OSKE kan flere ferdigheter testes i samme stasjon, for eksempel undersøkelsesmetodikk, prosedyrer, kommunikasjon, evne til resonnering og faktakunnskap – faktorer som er viktige i hverdagen som tannlege.

– Hva med karakterer?

– Vi bruker den vanlige karakterskalaen A til F. Hovedargumentet for å vurdere med gradert karakterskala var at øvrige eksamener ved Institutt for klinisk odontologi vurderes på samme måte. Jeg ønsker å ha graderte karakterer, blant annet fordi jeg tror det gir motivasjon for å forberede seg. Hvis jeg skulle vurdere en søker til en stilling ville jeg ha lagt vekt på eksamensresultatene fra OSKE.

– Hva sier studentene om OSKE?

– De var naturlig nok spent på eksamensformen, spesielt fordi det var første gangen, men det gikk fint når det var i gang. For hver student tok hele løypen omtrent tre timer, men det var «hvilestasjoner» underveis. Studentene forstår at dette er en høyst relevant evalueringsform i studiet, og vil etter hvert venne seg til OSKE. Vi skal finjustere opplegget og følge opp fremover. Når en eksamensform innføres for første gang, er det spennende både for oss som organiserer og for studentene. Inntrykket mitt var at både studenter og ansatte syntes OSKE gikk fint.