Suksess med digital tradisjon
Den 6. september gikk årets digitale fagdag av stabelen, hvor 407 forhåndsregistrerte deltakere fikk med seg en innholdsrik dag med søkelys på ny teknologi og digitale verktøy i tannhelsetjenesten. Programmet bød på en rekke engasjerende foredrag, diskusjoner og demonstrasjoner som belyste hvordan digitale løsninger skaper nye muligheter innen tannlegeyrket.
Spesialrådgiver fag og etterutdanning, NTF
Fagprogrammet hadde høy klinisk relevans med mange dyktige foredragsholdere, som belyste ulike aspekter ved digitalisering i tannhelsetjenesten
Moderatorene Øystein Sande og Martin Hoftvedt ledet oss gjennom dagen med gode oppsummeringer og spørsmål fra deltakerne. De fikk frem viktige aspekter og balanserte diskusjonene på en konstruktiv måte.
Innledningsvis fikk deltakerne en grundig innføring i ChatGPT og dets anvendelser innen tannhelse. Per Kristian Bjørkeng, teknologijournalist i Aftenposten, fremhevet verktøyets mange bruksområder, og understreket også viktigheten av å være klar over dets begrensninger. Han ga praktiske tips for effektiv bruk av ChatGPT og introduserte andre KI-verktøy som kan åpne for nye arbeids- og forskningsmetoder.
Digitale simulatorer i tannlegeutdanningen og klinisk praksis var tema for neste foredrag. Ole Morten Kulbraaten demonstrerte hvordan disse verktøyene gir en bemerkelsesverdig nøyaktig følelse av å arbeide med ekte tannsubstans. Han fremhevet fordelene med simulatorene, som økt sikkerhet i opplæringen og mulighet for omfattende mengdetrening.
Et engasjerende innslag om bruken av VR-briller i opplæring og etterutdanning av helsepersonell fulgte deretter. Hege Nermo snakket om hvordan denne teknologien kan forbedre pasientmøter og introduserte begrepet «terapeutisk kompetanse». VR-simuleringen ble presentert som et verktøy for å trene helsepersonell i å håndtere utfordrende pasientmøter.
Viktigheten av effektiv kommunikasjon i tannhelsetjenesten ble belyst i et foredrag om pasientrettet digital informasjon. Patrik Cetrelli fremhevet nettstedet Tannvern som en verdifull ressurs for pasientinformasjon, oversatt til 15 språk for å nå ut til en bredere befolkning.
Den digitale tannhelsejournalen var tema for neste presentasjon. Jørn André Jørgensen belyste utfordringer og muligheter, og oppfordret tannlegene til å bli mer krevende kunder overfor leverandørene av journalsystemer. Han presenterte flere forbedringsmuligheter, inkludert sømløs overføring av pasientinformasjon mellom systemer og automatisk takstføring.
En oversikt over de nyeste kunstig intelligens-baserte verktøyene innen radiologi ble presentert av XieQi Shi, og dreide seg om kariesdeteksjon. Hun forklarte hvordan deep learning har revolusjonert feltet og demonstrerte hvordan noen KI-verktøy kan automatisere journalføring ved å registrere tannstatus direkte basert på røntgenbilder.
Moderne tannteknikk og digitale verktøy ble demonstrert av Jørgen Gad, som viste hvordan disse har forbedret presisjon og effektivitet i bransjen. Han presenterte avansert teknologi som plasserer en digital scan av pasientens ansikt i en virtuell artikulator.
En balansert oversikt over alignere i moderne tannregulering ble gitt av Kasper Dahl Kristensen, som understreket tannlegens ansvar i alignerbehandling. Han introduserte «Dental Monitor», et system som muliggjør ukentlig digital pasientoppfølging.
Henrik Skjerven holdt flere foredrag om digitale verktøy, inkludert tolkning av digitale avtrykk, digital smile design, og bruken av 3D-printere i tannlegepraksis. Han ga praktiske råd for å oppnå gode digitale avtrykk og demonstrerte hvordan smile design-verktøy kan forbedre behandlingsplanlegging og kommunikasjon med pasienter.
En praktisk orientert oversikt over digital produksjon i tannlegeklinikken ble presentert av Jan Kirkedam, med hovedvekt på 3D-printing og fresing. Han vektla viktigheten av å designe modeller og lage mockups for pasientprøving før endelig planlegging, og demonstrerte sin «chair side»-tilnærming for umiddelbare justeringer.
Avslutningsvis ble det holdt en paneldiskusjon om samarbeid mellom tannlege og tanntekniker i en digital hverdag. Panelistene understreket viktigheten av god kommunikasjon og bruk av kliniske bilder for å oppnå optimale behandlingsresultater.
Mange fordeler med digitale arrangementer
Den digitale fagdagen viste seg nok en gang å være en stor suksess, med mange fordeler for deltakerne. Fleksibiliteten i formatet ble særlig verdsatt, da det ga mulighet for både direkte deltakelse med interaktive elementer og muligheten til å se opptak på et senere tidspunkt.
En betydelig fordel med det digitale formatet er kostnadseffektiviteten. Deltakerne får tilgang til høykvalitets faglig innhold uten de vanlige utgiftene forbundet med fysiske konferanser, som reise og overnatting. Dette gjør det mulig for flere å delta og for klinikker å inkludere hele sitt personale i opplæringen.
Tilbakemeldingene tyder på at det digitale formatet ikke bare er et kompromiss, men faktisk kan tilby unike fordeler som tradisjonelle konferanser ikke kan matche. Det gir deltakerne mulighet til å integrere læringen direkte i sin arbeidshverdag, noe som kan føre til mer effektiv implementering av ny kunnskap og teknikker.
Avslutningsvis ser det ut til at den digitale fagdagen har etablert seg som en verdifull tradisjon i tannlegebransjen, som kombinerer tilgjengelighet, fleksibilitet og faglig tyngde på en måte som møter moderne tannlegers behov for kontinuerlig faglig oppdatering.