Materiale og metode

Resultater

Forbruk av tannhelsetjenester

Gjennomsnittlig tannbehandlingsutgifter, blant de som hadde vært hos tannlege og/eller tannpleier det siste året, var 3 435 kroner, med et 95 % konfidensintervall fra 3 166 til 3 703 kroner (figur 1). Det er en tendens til at utgiftene er høyest i den eldste aldersgruppen og lavest i den yngste gruppen. For noen av aldersgruppene er imidlertid konfidensintervallene brede og overlappende, noe som tilsier at vi ikke her kan tolke aldersforskjellene som statistisk signifikante. Innenfor disse aldersgruppene er det relativt stor variasjon i utgiftene, noe som leder til upresise estimater. Konfidensintervallet overlappet imidlertid ikke for den yngste og eldste gruppen.

Førtiseks prosent hadde utgifter under 1 501 kroner, 60 % under 2 001 kroner og 74 % under 3 001 kroner (tabell 5). Nesten 3 % hadde utgifter over 15 001 kroner.

Tabell 5. Utgifter til tannbehandling siste år. Omfatter respondenter som har vært hos tannlege siste år (n=2 487). Andel respondenter i prosent

Utgift siste år	Prosent	Kumulativ prosent
< =500 kroner	6,1	6,1
501 - 1000 kroner	15,0	21,1
1 001 - 1 500 kroner	24,9	46,0
1 501 - 2 000 kroner	14,4	60,4
2 001 - 3 000 kroner	13,7	74,1
3 001 - 4 000 kroner	7,0	81,1
4 001 - 6 000 kroner	8,1	89,2
6001 -10 000 kroner	5,1	94,3
10 001 - 15 000 kroner	2,8	97,1
15 001 - 50 000 kroner	2,5	99,6
> 50 000 kr	0,4	100,0

Av de som hadde vært hos tannlege siste året, fikk 32 % en eller flere fyllinger (tabell 6). Den nest mest hyppige behandlingstypen var ekstraksjon – det ble utført hos 8,5 % av pasientene. Krone-/broterapi, rotfyllinger og periodontittbehandling ble utført hos ca. 7 % av pasientene. En lav andel fikk laget proteser, tannregulering og tannbleking. Behandlingsprofilene varierte lite utfra alder, og for de fleste behandlingstyper overlappet konfidensintervallene for de ulike aldersgrupper.

Tabell 6. Type behandling utført hos tannlegen siste år. Andeler i prosent. 95 % konfidensintervaller i klammeparentes. (n=2 295)

		Alder
Alder	Alle (n=2 295)	20-29 år (n=232)	30-39 år(n=236)	40-49 år (n=311)	50-59 år (n=599)	60-70 år (n=917)	Test 1)	p-verdi
Undersøkelse med røntgen	87,8	80,1	87,7	91,7	88,4	89,6	28,1	0,0003
	[86 - 89]	[74 - 85]	[83 - 91]	[88 - 94]	[86 - 91]	[87 - 91]
Undersøkelse uten røntgen	7,1	9,2	9,0	4,9	7,0	5,8	8,7	0,1497
	[6 - 8]	[6 - 14]	[6 - 13]	[3 - 8]	[5 - 9]	[4 - 7]
Tannrens	74,1	64,5	73,5	77,2	76,1	76,5	22,9	0,0014
	[72 -76]	[58 - 70]	[67 - 79]	[72 - 82]	[72 - 79]	[73 - 79]
Fylling	31,9	25,3	31,5	32,1	32,9	35,7	10,9	0,0736
	[30 - 34]	[20 - 31]	[26 - 38]	[27 - 38]	[29 - 37]	[33 - 39]
Krone-/ broterapi	6,7	4,9	4,0	4,1	7,9	10,5	23,9	0,0013
	[6 - 8]	[3 - 8]	[2 - 7]	[2 - 7]	[6 - 10]	[8 - 13]
Rotfylling	6,5	5,9	6,8	7,4	6,1	6,6	1,0	0,9211
	[6 - 8]	[3 - 10]	[4 - 11]	[5 - 11]	[4 - 8]	[5 - 8]
Tanntrekking	8,5	14,0	5,9	9,5	5,9	8,7	23,9	0,0010
	[7 - 10]	[10 - 19]	[4 - 10]	[7 - 13]	[4 - 9]	[7 - 11]
Protese	1,6	1,7	1,2	2,7	1,0	1,4	5,1	0,3875
	[1 - 2]	[0.7 - 4]	[0.4 - 4]	[1 - 5]	[0.4 - 2]	[0.8 - 2]
Tannregulering	0,7	0,8	0,8	1,5	0,2	0,3	8,1	0,1519
	[0.3 - 1]	[0.2 - 3]	[0.2 - 3]	[0.5 - 4]	[0.02 - 1]	[0.1 - 1]
Implantatbehandling	1,6	1,3	0,9	1,9	1,3	2,6	5,3	0,4027
	[1 - 2]	[0.4 - 4]	[0.2 - 3]	[0.7 - 4]	[0.6 - 3]	[2 - 4]
Råd om tannhygiene	13,3	21,7	20,5	13,8	8,5	7,4	67,9	<0,0001
	[11 - 15]	[17 - 28]	[16 - 26]	[10 - 18]	[6 - 11]	[6 - 9]
Periodontittbehandling	6,7	3,8	4,5	4,3	7,1	11,8	32,7	0,0001
	[6 - 8]	[2 - 7]	[2 - 8]	[3 - 7]	[5 - 9]	[10 - 14]
Tannbleking	0,3	0,0	0,8	0,4	0,2	0,1	6,3	0,2770
	[0,1 - 0,7]	-	[0,2 - 3]	[0,05 - 3]	[0,02 - 1]	[0,01 - 0,7]

Halvparten av respondentene som hadde vært hos tannlege i løpet av det siste året fikk bare undersøkelse og eventuelt tannrens, uten annen behandling (figur 2). Om lag hver fjerde pasient fikk kun fyllingsterapi, ytterligere 8 % fikk fyllingsterapi kombinert med annen behandling.

Diskusjon

Funnene viser at en høy del av den voksne befolkning etterspør tannhelsekontroller og tannbehandling hos tannpleiere og tannleger. Dette understrekes av at nesten 90 % av voksenbefolkningen har vært hos tannlege i løpet av de siste 2 årene, noe som er vesentlig høyere enn i flere andre europeiske land [14]. Dette kan forklares ved tre forhold. For det første, barn og unge blir opplært til å ha regelmessige kontroller og tilsyn gjennom det oppsøkende tilbudet i Den offentlige tannhelsetjenesten. Dette atferdsmønsteret videreføres over til voksentannpleien. For det andre, tannlegetettheten i Norge er høy, og blant den høyeste i den vestlige verden [15]. De private tannlegene har derfor god kapasitet, også til å se pasientene regelmessig. Dette understrekes av at ventetiden for time hos tannlegen er kort og befolkningen er godt tilfredse med tilgjengeligheten til tjenesten [5][16]. For det tredje, honorarene for tannbehandling er relativt lave i Norge, noe som kan forklares med at tannlegetettheten er høy, med påfølgende konkurranse om pasientene [17]. I løpet av de siste 10 årene har prisutviklingen for tannhelsetjenester sammenfalt med den øvrige prisutviklingen for varer og tjenester i Norge (figur 3) [18].

Det er likevel grunn til å påpeke at kontaktmønsteret er forskjellig mellom unge og eldre pasienter. Det er særlig verdt å merke seg at nesten en tredjedel av de yngre melder seg til tannlegen bare ved behov. For de som går til regelmessige kontroller, er også re-call intervallet vesentlig lengre for yngre enn for eldre. Den bedre tannhelsen blant unge voksne tilsier lavere sykdomsrisiko og dermed mulighet til å forlenge intervallene mellom kontroller [7][8][9][10][11].

Det kan bli spennende å se om de unge voksnes kontaktmønster fremover vil forplante seg oppover i de eldre aldersgruppene. Den private tannlegepraksis kan da påvirkes på minst to måter. For det første, etterspørselen etter tannlegenes tjenester vil reduseres, noe som kan føre til en ytterligere pasientmangel blant privatpraktiserende tannleger. Allerede tilbake i 2015, i en nasjonal praksisundersøkelse, oppga nesten 40 % av privatpraktiserende tannleger at de manglet pasienter [6]. For det andre, usikkerheten i etterspørselen og dermed praksisinntektene vil øke. Regelmessige innkallinger administrert av den enkelte tannlege/praksis gir forutsigbarhet, og planmessighet i pasientstrømmen [17]. Mer pasientstyring, ved at pasienten selv bestemmer sitt kontaktmønster, kan være effektivt for konkurransen, men vil kunne skape usikkerhet i økonomien knyttet til praksisdriften. Særlig vil dette ramme de tannlegene som har for få pasienter og hvor praksisinntektene allerede er lave [6]. Dette kan medføre overbehandling, noe som peker i retning av alternative avlønningsmodeller [19][20][21]. Typisk vil dette være modeller hvor stykkprisavlønningen utgjør en liten del av tannlegenes inntekter. Aktuelle modeller er fastlønn og/eller per capita avlønning. Studier fra Norge har vist at per capita avlønning ivaretar hensynet til både kvalitet og effektivitet i de tannhelsetjenester som tilbys [22][23].

Utgiftsnivået er relativt lavt. En forklaring er den høye andelen pasienter som går regelmessig til tannlegen eller som selv melder seg ved behov. Tannsykdom kan da oppdages på et tidlig tidspunkt, og behandling kan iverksettes før skaden er blitt for omfattende. Dette demper utgiftsnivået. En liten andel av pasientene har høye utgifter, fortrinnsvis i de eldste aldersgrupper. Dette er som forventet, gitt de akkumulerte behandlingene de eldre har mottatt i løpet av livsløpet. De tilhører fyllingsgenerasjonen med mange gamle restaureringer. Disse har begrenset levetid, noe som tilsier behov for mye reparasjoner senere i livet. Gjennomsnittsutgiftene blant de yngste er om lag halvparten av det de eldste har. Dette samsvarer godt med at tannhelsen blant unge voksne er god [7][8][9][10][11]. I tillegg, de få fyllingene unge voksne måtte ha er ennå ikke er så utslitte at de trenger å skiftes, og da ofte med større og mer omfattende restaureringer.

Klassiske behandlinger som er forbundet med utøvelsen av tannlegeyrket er krone-/broterapi, rotfyllinger, ekstraksjoner og periodontittbehandling. Hver for seg blir disse behandlingene utført på vel under 10 % av pasientene. Tannlegene tilbyr i dag først og fremst konsultasjoner som har et tjenesteytende preg, som undersøkelse, tannrens og rådgiving om tannhygiene. Omfanget av kosmetisk behandling som tannregulering og tannbleking er lavt. Det gjelder også mer spesialisert behandling som proteser og implantatbehandling. Bærebjelken i det reparative behandlingstilbudet er fortsatt fyllingsterapi, men dette gjøres nå på mindre enn en tredjedel av pasientene. Det lave antallet behandlinger som avdekkes i denne undersøkelsen fra Kantar Public samsvarer med tilsvarende funn fra Praksisundersøkelsen fra 2015. Vi fant der at en gjennomsnittstannlege hadde vel under 2 pasienter per uke hvor det ble utført krone-/broterapi, rotfyllinger, ekstraksjoner eller periodontittbehandling. Siden dette var gjennomsnittsbetraktninger og siden variablene var skjevfordelte mot null, er det grunn til å anta at noen tannleger i dag bare sporadisk utfører en eller flere av de klassiske tannbehandlinger.

Avslutningsvis er det betimelig å kommentere resultatene i denne undersøkelsen i lys av de foregående nasjonale utvalgsundersøkelsene. Allerede i 1997, basert på analyser av data fra Gallup undersøkelsene 1973–1995, ble det dokumentert en klar dreining av forbruksmønsteret fra reparativ behandling tidlig på 1970 tallet til en tjeneste med mer tjenesteytende preg på midten av 1990 tallet [2]. Våre resultater bekrefter at denne utviklingen har fortsatt, hovedsakelig på grunn av den markante bedringen i barns og voksnes tannhelse over de siste 50 år. Trenden i retning av mindre behandling har fortsatt fra 2013 til 2023. Over denne tiårs perioden har andelen pasienter som mottok de klassiske tannbehandlingene blitt halvert, og andelen som har mottatt fyllinger redusert fra 50 % til litt over 30 % [5]. Kanskje viktigst - utgifter per pasient er redusert. I 2013 var utgiftene per pasient 3 237 kroner, som tilsvarer 4 235 kroner i 2023 kroner (justert med konsumprisindeksen for tannhelsetjenester [18]). Dette tilsvarer en reduksjon i utgifter per pasient på nesten 20 % fra 2013 til 2023.

Forbruksmønsteret som avdekkes i vår studie er i samsvar med funn fra andre internasjonale studier [24][25][26][27][28]. Allerede på slutten av forrige århundre ble det påpekt at forbruket av tannhelsetjenester ville komme til å avta grunnet tannhelseforbedringene i flere vestlige land. En generell oppfatning var at dette burde lede til en reduksjon i antall tannlegeårsverk, gitt at det ikke var udekket behov for behandling. Den offentlige politikken i Norge har imidlertid vært å utdanne flere tannleger, og det selv i et marked hvor det udekkede tannhelsebehovet er lavt [5][10][29][30]. Hovedargumentet har vært fordelingspolitikk – det må utdannes mange tannleger for å få spredt dem utover. I tillegg til en antatt bedre geografisk spredning av tannlegene, kan en høy utdanningskapasitet av tannleger lede til mer konkurranse tannlegene mellom om pasientene [17]. Dette vil igjen kunne øke tilgjengeligheten til tjenesten, og gi lavere honorarer. Motstykket er at det kan utføres for mye eller unødig behandling, noe det fins støtte for i Praksisundersøkelsen fra 2015 [31]. Omfanget er imidlertid ikke høyt. Selv om noen tannleger, de som har for lite å gjøre, kompenserer ved å tilby litt mer (unødvendig) behandling viser undersøkelsen fra Kantar Public, sammenholdt med de tidligere nasjonale undersøkelser, at dette ikke er tilstrekkelig for å kompensere for den underliggende fallende etterspørselen etter ulike typer behandlinger. En implikasjon av våre funn, er at utdanningskapasiteten av tannleger i Norge må reduseres, eventuelt at dette gjøres i kombinasjon med lavere import av utenlandske tannleger. Denne diskusjonen bør påbegynnes nå siden det tar flere år å fatte en slik beslutning, og når beslutningen først er fattet tar det minst fem år til før den får noe betydning for antall tannleger som utdannes.

Konklusjon

Hovedinntrykket er at forbruksmønsteret av tannhelsetjenester i den norske voksenbefolkningen er i endring. Færre unge og middelaldrende personer har årlige tannhelsekontroller, og de velger i større grad selv å bestemme sitt kontaktmønster med tannlegen. Andelen pasienter som mottar de klassiske tannbehandlinger er redusert over de siste ti-år. Funnene utfordrer sentrale tannhelsepolitiske spørsmål knyttet til arbeidsmarkedet for tannhelsepersonell, særlig hvor mange tannleger som trengs fremover, og arbeidsdelingen mellom tannpleiere, allmenntannleger og spesialister. Neste generasjon tannlegestudenter kan i sin fremtidige yrkeskarriere komme til å bli mer tannpleiere enn allmenntannleger. Pasientenes stilling utfordres også, særlig i form av mulig overbehandling i et marked med høy tannlegetetthet og avtagende behandlingsbehov. Det kan også bli krevende for fremtidens tannleger å opprettholde sin kliniske kompetanse, særlig på de teknisk krevende behandlingstyper.

Takk

Forfatterne takker Vista Analyse for tilgang til dataene. Dataene ble opprinnelig innhentet i forbindelse med et utredningsarbeid til Helse- og omsorgsdepartementet om tannhelseutgifter og forbruksmønster i voksenbefolkningen. Vista Analyse er ikke ansvarlige for analyser, innhold og konklusjoner i denne artikkelen. Forfatterne har ingen interessekonflikter mht. materiale og konklusjoner i artikkelen.