Hva er grafen?

Grafen er grafitt hvor ett lag karbonatomer er ordnet i et sekskantmønster (hønsenettingstruktur) med unike fysiske egenskaper som ble isolert av to forskere ved University of Manchester i 2004 (se enkel, men god oversikt [1]). Det drives kontinuerlig forskning på hvordan grafen kan utnyttes kommersielt. Grafen har vist lovende muligheter for forbedring av legemidlers evne til opptak og distribusjon i organismen. Grafens risiko for toksisitet er ikke fullstendig klarlagt [2], selv om det er gjort kliniske inhalasjonsforsøk på mennesker [3]. Det har vært gjort og gjøres eksperimentelle laboratorieforsøk inkludert dyreeksperimentelle studier for å undersøke grafens evne til å forlenge effekten av lokalanestesimidler [4][5]. Disse grafen-lokalanestesikombinasjonene er per i dag ikke godkjent eller kommersielt tilgjengelige for bruk på mennesker.

Ingen av lokalanestesimidlene som er kommersielt tilgjengelige i Norge er tilsatt grafen

Undertegnede har kontaktet representantene for leverandørene av odontologisk lokalanestesi i Norge det vil si Denamed (Septodont) og Dentsply. Ingen av lokalanestesimidlene som er kommersielt tilgjengelige i Norge er tilsatt grafen eller midler/molekyler med ikke-farmasøytisk funksjon. Se figur 1 og 2 for dokumentasjon fra legemiddelprodusentene Denamed (Septodont) og Dentsply Sirona.

Hvordan oppstår konspirasjonsteorier?

Coronapandemien, diskusjoner omkring årsaken til denne, samt utsagn fra politikerhold i enkelte land skapte mange følelser, spesielt hos noen mennesker som av usikre årsaker modellerte en holdning til statsinstitusjoner kollektivt betegnet «myndigheten». Utgangspunktene for disse holdningene er at «myndigheten(e)» ønsker å kontrollere befolkningen på forskjellig vis ved å tilføre fremmedstoffer (f.eks. DNA) eller fremmedlegemer (f.eks. nanopartikler) i drikkevann, fødevarer, vaksiner og, ikke minst, legemidler. Slike holdninger kalles for konspirasjonsteorier. NTNU gir en god definisjon av konspirasjonsteorier som «alternative fakta» hvis konsekvens er å undergrave kunnskapsproduksjon, kunnskapsformidling og reell kritisk tenkning [6]. En god orienterende bok om konspirasjonstenkningens mekanismer er skrevet av Dyrendal og Emberland [7]. Noen konspirasjonsteorier vil nok også oppstå eller forsterkes av at det finnes tilgjengelig vitenskapelig informasjon som enten misforstås eller med hensikt tolkes radikalt i forhold til hva den vitenskapelige artikkelen viser. [4][5].

Hva gjør vi når man møter konspirasjonsteorier i odontologisk praksis?

Å gi et fullgodt svar på dette er ikke lett. Tannleger er opplært til å utføre en odontologisk behandling som skal være til pasientens beste. Mange, kanskje de aller fleste tannleger, har gjennom sitt yrkesaktive liv møtt pasienter som er så opphengt i egen mening om hvordan behandlingen skal utføres at det så å si er umulig å informere om behandlingsgrunnlaget eller anbefale en behandling som virkelig er til pasientens beste. Spesielt er det vanskelig hvor pasienten argumenterer med bevis for sin egen mening hentet fra obskure internettkilder. Svært mange av disse har utspring fra USA «hvor man vet så mye mer enn i Norge». Spesielt vanskelig er det når bakgrunnen er konspirasjonsteorier hvor «myndighetene» står bak. Dette setter tannlegen i en konfliktsituasjon mellom etablert faglig kunnskap, pasientbaserte påstander og hva som faglig sett er pasientens beste. En kompliserende faktor som man kanskje ikke bør undervurdere er også frykten for å miste en pasient.

I den verden vi lever i med utallige åpne og lukkede elektroniske kommunikasjonskanaler på absolutt alle nivåer kan det være lurt for tannleger å sette seg inn i mekanismene rundt hvordan konspirasjonsteorier oppstår og ikke minst oppdatere seg faglig når det gjelder odontologisk relevante problemstillinger. En bør i utgangspunktet ikke kategorisere pasienter med konspirasjonsargumentasjon overfor odontologisk behandling som åndelig ubemidlede. Det kan tenkes at pasientens mening er basert på misforståelse eller mistolkning av fakta. Kunnskapsbasert argumentasjon og god journalføring av hva som sies vil alltid være et godt førstehåndstiltak, men noen ganger bør en kanskje innse at det er umulig å korrigere konspiratoriske problemstillinger. Da kan det være fornuftig å ikke ta ansvaret for en odontologisk behandling som ikke ansees å være til pasientens beste.

Takk

Forfatterne vil rette en stor takk til Ragnar Pettersson (Plandent) og Martin Lindgren (Dentsply Sirona) for tilsendt dokumentasjon.