– Vi skal utdanne gode allmenntannleger
Odontologistudiet i Bergen har ny studieplan som har vært gjennom de formelle prosessene ved Det medisinske fakultet, som odontologi hører til. Nå omsettes den til praktiske undervisningsopplegg som direkte berører studenter og fagpersoner.
Dagmar Fosså Bunæs ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) i Bergen er undervisningsleder for utdanningen. Her har hun nettopp drøftet systematisk periodontalbehandling med studenter på kull 3.
Dette er jobben til Dagmar Fosså Bunæs, som er utdanningsleder, i tillegg til å være førsteamanuensis og spesialist i periodonti.
– Hva er det viktigste ved den nye studieplanen, som gjenspeiles i undervisningen?
– Hovedmålet med utdanningen er at studentene skal bli gode allmenntannleger.
– Undervisningen skal legge til rette for et godt samlet læringsmiljø som gir god læring for studentene. Den nye studieplanen innebærer mange nye muligheter for ulik undervisnings- og læringsaktivitet. Generelt kommer teoretisk undervisning tidligere og er organisert mer blokkvis, og klinisk undervisning har i større grad hele pasienten i fokus.
– Hva sier lærerne til endringene?
– Endring krever arbeid. Tidligere var det lettere å bli fanget i eget fag, men nå sikter vi mot at enkeltfagene i større grad skal inngå i en helhet. Både teoretisk og klinisk undervisning foregår mye mer tverrfaglig de to siste årene. Det blir arbeidet godt i fagmiljøene. Den nye studieplanen tvinger oss til å snakke mer sammen, og vi prøver å bruke «Lunsj og læring»-samlinger for å skape felles mål for undervisningen.
– Hva med forholdet mellom akademisk kompetanse og praktisk/klinisk trening?
– Odontologi er en praktisk/akademisk profesjon der ulike prosedyrer og teknikker bygger på vitenskapelig grunn. Dette skal gjennomsyre undervisningen. Nå begynner studentene med masteroppgaven allerede i andre studieår. Det gir dem pusterom og bedre muligheter til å identifisere seg akademisk.
– Men det er jo tannleger de skal bli?
– Ferdighetstrening og klinisk arbeid er naturligvis svært viktig i undervisningen, og tar mye tid. Studentene har like mye klinisk undervisning som tidligere, men de kliniske læringsaktivitetene endres parallelt med pasientenes behandlingsbehov. Vi må nok se på de tradisjonelle mengdekravene innen noen fag, og i større grad akseptere mer variasjon i det studentene møter i klinisk undervisning. De som skal engasjere nyutdannede tannleger bør tenke på at de ikke nødvendigvis er fullt «produksjonsklare». Vi skal ha gitt grunnlaget for videre læring.
– Hva sier studentene?
– Det er først høsten 2024 at alle kullene er i den nye studieordningen, men inntrykket er at studentene er positive, selv om det har vært utfordringer underveis. Studentene er tilpasningsdyktige, men det er i perioder et for travelt studium. Jeg har inntrykk av at studentene i dag ønsker mer tilbakemeldinger og avklaring av forventninger enn tidligere. Dette må vi lytte til og ta inn som del av læringsmiljøet.
– Er det nye undervisningsmetoder som er aktuelle?
– Nettopp på grunn av tilgang på enkelte kliniske undervisningspasienter, kan det være aktuelt at studenter arbeider to og to, såkalt dyadeundervisning. Da er det én operatør og én makker, som begge er engasjerte i den kliniske behandlingen. Simulatorer er allerede i bruk for grunnleggende ferdighetstrening. Koronasituasjonen satte fart i den digitale undervisningen. KI-systemer vil naturlig inngå der det er aktuelt, men jeg ser ikke at det umiddelbart vil påvirke hovedtrekkene i den praktiske utdanningen.
– Hva mener du er de største utfordringene ved å utdanne fremtidige tannleger?
– Utdanningen må stadig justeres. Befolkningen endrer seg, både i sammensetning og med hensyn til forventninger. Det er endringer i metoder for forebygging og behandling, det er internasjonalisering, også virksomhetsorganiseringen endrer seg. Målet er uansett å ruste studentene til å være reflekterte i yrkesutøvelsen overfor pasientene våre.