Mange egne tenner, mye behandlingserfaring

– Når det gjaldt tannstatus, hadde de fleste vi undersøkte nesten fullt tannsett, sier Diep. Ett viktig funn var at de hadde hatt mye “hull i tennene”, eller karies på fagspråket, og disse er blitt reparert med fyllinger.

– De tilhører en generasjon som vi ofte omtaler som «fyllingsgenerasjonen», forklarer Diep. En av grunnene til at denne generasjonen har mange hull og fyllinger kan være at de fikk sine permanente tenner i en tid hvor fluortannkrem ikke var tilgjengelig. Fluortannkrem kom imidlertid på markedet da denne generasjonen var unge voksne, og bruken har trolig bidratt til at generasjonen vi undersøkte har beholdt mange av sine egne tenner, i motsetning til tidligere generasjoner. Det er altså en gruppe med mye behandlingserfaring, sier Diep.

Forskerne fant også ut at det var mange som hadde apikal periodontitt, altså rotspissbetennelse. En betennelse rundt rotspissen forårsakes som oftest av et dypt kariesangrep, hvor bakterier er kommet inn i nerven til tannen. Denne infeksjonen kan spre seg videre nedover i rotkanalen og føre til en betennelse rundt rotspissen.

– Vi så at en del av deltakerne ikke hadde fått behandling for dette, sier Diep. Dette kan for eksempel skyldes at de ikke var klar over at de hadde en rotspissbetennelse, fordi de ikke hadde hatt noen symptomer og ikke hadde vært hos tannlegen på lenge. Det kan også skyldes at de hadde valgt å utsette behandling av ulike årsaker, som for eksempel begrenset økonomi.

Forskerne fant også at ubehandlet karies var mest vanlig blant følgende grupper: menn, personer født i ikke-vestlige land, de med lavere utdanning, de som sjelden besøkte tannlegen, de som måtte utsette tannbehandling på grunn av økonomiske begrensninger, de som børstet tennene sjeldnere enn to ganger daglig, og de som hadde redusert spyttproduksjon.

I forskningsprosjektet undersøkte også forskerne forekomsten av munntørrhet i denne befolkningsgruppen. Det viste seg at en av ti av 65-åringene følte seg munntørre, men redusert spyttproduksjon målt med objektive tester, forekom sjeldnere.

– En mulig forklaring på at en andel av deltakerne følte seg tørre i munnen selv om de hadde «nok» spytt, kan være at kvaliteten og ikke bare mengden spytt kan ha betydning for den smørende effekten. Dette er et interessant funn og bør undersøkes videre, sier Diep.

Det var imidlertid enkelte grupper hvor munntørrhet var mer utbredt, og det var de som hadde diabetes type II, revmatisk sykdom, var strålebehandlet i hode-/halsområdet, eller brukte fire eller flere medikamenter.

– Denne avhandlingen belyser at befolkningsgruppen som ble undersøkt i dette prosjektet, og som kan betegnes som unge eldre, hadde mange egne tenner, og at tennene hadde store og omfattende tannrestaureringer som må vedlikeholdes for å ivareta en god munnhelse i alderdommen. Det er også viktig å påpeke at tannhelsepersonell og annet helsepersonell bør være spesielt oppmerksomme på pasientgrupper som kan være spesielt utsatt for infeksjoner i tennene eller for å være plaget av munntørrhet, sier Diep.

– En av de viktigste konklusjonene fra dette forskningsprosjektet er at den yngre gruppen eldre har mange restaurerte tenner som i årene fremover vil kreve oppfølging, og at behovet for tannhelsetjenester derfor vil kunne øke i årene fremover.

Et tilleggsmoment, som heller ikke må undervurderes, er at økt medikamentbruk blant eldre kan føre til munntørrhet, en faktor som også må vektlegges i planlegging av tannhelsetjenester for denne aldersgruppen, sier Diep avslutningsvis.