Tore Kjell Larseng 1947–2024

Det er med stor sorg budskapet om Tore Kjell Larsengs bortgang har nådd oss kollegaer i Halden og Østfold.

Jeg lærte å kjenne Tore Kjell gjennom min mann Bamse i 1992. De hadde et unikt vennskap gjennom musikk og fag. Begge var enebarn og sosiale av natur, og de fant lett sammen og utviklet et livslangt vennskap.

Tore Kjell drev egen privat tannlegepraksis fra 1977 og frem til 2011, da han ble syk, og sønnen Petter overtok. Han var dyktig i faget sitt, praktisk og fingernem. Han var en ordensmann som likte å ha oversikt. Hans kone Birgit sto også ved hans side som tannhelsesekretær. Han hadde stor interesse av å følge utviklingen i odontologien. Han var del av en velfungerende kvalitetssirkel i Østfold over et par tiår. Tore Kjell hadde mange verv: som referent i Østfold Tannlegeforening i 1978-79, og vi satt sammen i styret for de Private Tannlegenes Lokallag i Østfold på 90-tallet. Som nyvalgt leder av Private tannlegers lokallag (PTL) hadde jeg stor nytte av hans strukturerte arbeidsmåte og ikke minst hans erfaring med å drive egen tannlegepraksis.

Det ble også mange år i styret i Halden Tannlegeklubb, hvor han var med på å fremme det kollegiale samarbeidet i byen.

Tore Kjell og Birgit åpnet stadig sitt hjem for sosiale sammenkomster, enten det var med venner, kollegaer eller musikervenner. Tore Kjell spilte i flere konstellasjoner av tannlegeband: «Hæla i taket» spilte til landsmøtefest i Sonia Hennies Ball Room og på Nordental. Bandet trakk mange kollegaer i tillegg til studenter, da de spilte på Odontsauruskjælderen på fakultetet. De var også kjent som Tooth-Brothers, og med ulike besetninger fikk bandet nye navn. Tore Kjell var pådriver’n som kvalitetssikret øvelser, men kunne nok rive seg i håret av en mer ustrukturert «kapellmester» i min mann, Bamse. Tore Kjell var også i en periode bassist i bandet Kinky-Way i Halden og fikk møte Kast of Kinks med berømte musikere fra the Kinks’ originalbesetning.

Minnene er mange fra gode musikk­opplevelser sammen.

I Jotunveien, Marikova, på hytta i Aremark eller hjemme hos noen av barna var det alltid et oppussingsprosjekt hvor Birgit og Tore Kjell arbeidet iherdig. De sørget for alt fra oppgradering til vedlikehold. Tore Kjell levde intenst med mange jern i ilden, på jobb, hjemme og med familien, med venner, motorsport og musikk. Det var som om han visste at livet en dag ville få en brems på livsutfoldelsen.

Mine tanker går til Birgit og Christine, Petter og Øyvind med familier som har mistet en kjær ektemann, far og bestefar.

Jeg lyser fred over Tore Kjells minne.

Ellen Cathrine Mork-Knutsen