Hvilke barn får tannregulering?

Det kommer an på foreldrenes inntekt, viser SSB-rapport. Man kan få 40–100 prosent refusjon på tannregulering avhengig av hvilket behov man har. De med svært stort behov får dekket 100 prosent. De med stort behov får dekket 75 prosent. De med klart behov får dekket 40 prosent

I underkant av halvparten av norske barn og unge i alderen 6–20 år bruker eller har brukt tannregulering.

Da det er foreldre som betaler alt eller deler av behandlingen ville Statistisk sentralbyrå (SSB) undersøke om det var sosiale forskjeller i bruk av tannregulering. De har sjekket tiårsperioden 2012–2022, og fant en tydelig effekt gjennom hele perioden:

Barn fra husholdninger med lav inntekt har sjeldnere tannregulering enn barn med foreldre med høyere inntekt.

– De sosiale forskjellene er størst der man må dekke det meste av behandlingen selv. Behovet for tannregulering er sannsynligvis nokså likt fordelt uavhengig av sosioøkonomisk status, legger Trond Ekornrud, seniorrådgiver i SSB, til.

Barn og unge i husholdninger med ti prosent høyest inntekt bruker tannregulering rundt 50 prosent mer enn barn og unge i familier med ti prosent lavest inntekt.

Dette kommer frem i rapporten Tannregulering blant barn og unge 2012–2022 – en analyse av behandlingsforløp og sosioøkonomiske forskjeller. En artikkel fra rapporten ble publisert 22. januar.

I perioden 2012–2022 var det årlig mellom 180 000 og 210 000 barn og unge i alderen 6–20 år innom en reguleringstannlege. Flertallet er i alderen 11–16 år, og bruken er større blant jenter enn blant gutter i alle aldersgrupper.

Selv om forskjellene er blitt litt mindre de siste årene, ses en tydelig tendens i hele tiårsperioden: Bruken av tannregulering øker med stigende inntekt.

Den samlede bruken nådde en topp i 2019. I 2020 kom det nye regler med strengere krav til refusjon for de som trenger regulering minst, noe som førte til en relativt stor nedgang. Tallene økte igjen noe for 2021 og 2022, noe som kan skyldes etterslep etter koronastengte tilbud.

I perioden har 60 prosent av barn og unge hatt kontakt med en kjeveortoped, og i underkant av 50 prosent har fått regulering.

I tidligere rapporter har SSB funnet at: Innvandrerbarn i mindre grad har tannregulering enn øvrige barn og unge, og geografiske forskjeller: Barn som bor i fylker på Vestlandet har tannregulering i større grad enn barn som bor i andre fylker.

– Vi har kun sett på de som får refusjon. Det hadde vært interessant å se på de som eventuelt må betale alt selv. Det er grunn til å tro at de sosiale forskjellene er enda større her, sier Ekornrud. Til tross for funn om sosiale forskjeller, tolker rapportforfatterne likevel resultatene slik at refusjonsordningen har en utjevnende effekt.

– Forskjellene er minst i den gruppen som trenger det mest, og får dekket behandlingen fullt ut. Hypotesen er at forskjellene hadde vært enda større hvis egenandelene hadde vært større, sier Ekornrud.