Tannlegenes rolle i den norske totalberedskapen
I Tannlegeforeningens Tidende nr. 2, 2024 kommenterer presidenten i NTF, Heming Olsen-Bergem, Totalkommisjonen og Stortingsmelding 5 (23-24). Han opplever «med frustrasjon og oppgitthet» at disse to dokumentenes mangler forståelse for den rolle tannlenene skal og bør spille i en framtidig krisesituasjon. Han benytter det gamle argumentet om at tenner og munnhelse er en del av kroppens totalhelse, og derfor skal i større grad vedlikeholdes i en krisesituasjon. Dette er for oss tannleger selvfølgeligheter,
Men krisetider omfatter situasjoner hvor tannlegenes normale behandlingsdager på en velorganisert klinikk ikke lengre kan gjennomføres. Cyberkriminalitet vil utvilsomt prege framtidige kriger hvor datasystemer lammes med konsekvenser for samfunnets infrastruktur. Jamming og GPS-forstyrrelser ser vi daglig innen bedrifter og organisasjoner. Hva skjer den dagen elektrisitet og vannforsyning stopper? Vi må derfor åpent diskutere hvordan tannlegene i slike situasjoner kan benytte sine basiskunnskaper innen medisin for best mulig å bidra til en motstandsdyktig helseberdskap som primært skal redde liv, begrense skader, lindre smerter og dempe psykiske påkjenninger.
I videste forstand vil slike krisesituasjoner omfatte naturkatastrofer, epidemier, sult, krig, brann, eksplosjoner, store trafikkulykker med fly, båt, tog etc. Størst oppmerksomhet får i dag forberedelser til landsomfattende krigssituasjoner med store militærøvelser både til lands, til havs og i luften.
Militære operasjoner innebærer krigssoner med store psykiske og fysiske skader og behov for akutt krisehjelp. Slik hjelp kommer i tillegg til den oppfølgende hjelp som vår spesialisthelsetjeneste yter ved våre sykehus.
Den helsetjenesten som skal ytes ved frontavsnittene kan oppdeles i bl.a. følgende sorteringsoppgaver:
Skille døde fra levende skadde pasienter.
Skadeomfang i graderte grupper etter behov for akutt hjelp.
Transportbehov.
De akutte behandlingsbehovene på skadestedet vil i hovedsak dreie seg om følgende:
Smertebehandling, intravenøs væskebehandling, sirkulasjonssvikt, blødninger, brudd, bandasjering, nedkjøling, psykisk omsorgsbehandling og nødvendig merking av pasienter og enkel journalføring.
Dette er situasjoner og behandlingskrav i samsvar med Sivilforsvarets krav, og har bl.a. vært delegert til tannleger som medisinsk fagpersonell.
Krisetider omfatter situasjoner hvor tannlegenes normale behandlingsdager på en velorganisert klinikk ikke lengre kan gjennomføres.
De ovennevnte dokumenter etterlyser også behovet for rolle- og ansvarsfordeling, omstilling og fleksibilitet og samvirke mellom sektorer. Dette omfatter også omstillingskrav til tannlegestanden!
Tannlegenes beredskap bør derfor strekke seg utover oral helse og omfatte en diskusjon om hvordan tannlegene organisasjonsmessig skal plasseres i f.eks. Hærens sanitetsberedskap, i Heimevernet eller Sivilforsvaret.
Har tannlegene den nødvendige kompetanse med tanke på de nevnte behandlingsoppgavene? Gjennom sin grunnutdanning har tannlegene gode basiskunnskaper i anatomi, fysiologi, patologi og farmakologi. Men med akutte behandlingsoppgaver, som tidligere nevnt, må tannlegene oppskoleres gjennom korte kurser og treningsprogrammer i Forsvaret. Tannlegenes vanlige kurstilbud bør også kunne finne plass for slike tema og dermed gi formell kompetanse med tanke på militære oppdrag i en krisesituasjon.
Militære kurser for tannleger bør kunne avlønnes etter gitte takster. Slike avlønninger bør det også finnes plass for i våre utvidede forsvarsbudsjetter.
Disse tankene skal være en oppfordring til presidenten om å jobbe videre med sine beredskapstanker, og med et håp om at tankene følges videre i de riktige tannlegefora.