Rekrutterer allmenntannleger til studie
Effekten av to behandlingsmåter for pasienter med tannbehandlingsangst skal testes av flere tannleger ved ulike klinikker flere steder i landet. Studien starter opp til høsten, og er den første av sitt slag i verden. Forskerne ønsker å bidra til utviklingen av evidensbaserte retningslinjer for behandling av pasienter med tannbehandlingsangst i allmennpraksis.
Studien av effekten av to behandlingsmåter for pasienter med tannbehandlingsangst ledes av (f.v.) Mariann Saanum Hauge, Ann Catrin Høyvik og Tiril Willumsen fra Universitetet i Oslo og Bent Storå fra Universitetet i Agder.
Foto: Natalia Andronova
Behandlingsmåtene som skal testes er henholdsvis tannlegeadministrert kognitiv atferdsterapi (D-CBT) og sedasjon kombinert med kommunikasjonsmetoden Fire gode vaner. Ved D-CBT er det snakk om å, i løpet av fem timer, å kartlegge behandlingsangsten og deretter gjøre eksponeringsterapi. I trygge rammer utsetter man da pasienten for det de frykter mest i tannbehandlingssituasjonen. Tannlegen gjør kartlegging og eksponering med støtte i en detaljert behandlingsmanual. Den andre metoden som skal testes innebærer våken sedasjon med midazolam støttet av blant annet god kommunikasjon og fokus på god relasjon.
Tannlege Mariann Saanum Hauge har testet ut begge behandlingsmåtene i sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Oslo (UiO), og er nå i en post doc-stilling samme sted. Studien er i regi av UiO og ledes, ved siden av Hauge, av Tiril Willumsen (UiO), Bent Storå (Universitetet i Agder) og Ann Catrin Høyvik (UiO).
– Voksne pasienter med tannbehandlingsangst er noe jeg møter ofte i min hverdag som privatpraktiserende tannlege, og ut fra hvor vanlig tilstanden er, så kan man forvente at de fleste tannleger både i privat og offentlig sektor opplever det samme, sier Hauge.
– Vi er allerede blitt kontaktet av flere tannleger som er interessert i å være med i studien, og vi trenger flere for å nå antallet på 20 tannleger, som vi har tenkt å inkludere i studien. Alle vil få kurs med opplæring i de to behandlingsmåtene. Når vi skal gjennomføre en studie er det viktig at alle utfører behandlingene på samme måte, slik at vi får sammenlignbare resultater. Opp mot 200 pasienter vil bli inkludert i studien, så det er ikke mange pasienter per deltakende tannlege det er snakk om.
– Har du eller dere større tro på den ene eller andre behandlingsmåten?
–I doktorgradsarbeidet oppnådde vi like gode resultater med begge metodene. Vi gleder oss nå veldig til å se hvordan det fungerer i en større studie.
– Hva er målet med denne studien?
– Målet er å finne ut mer om effekten av de to behandlingsmåtene når flere behandlere er involvert. Vi vet allerede at det virker når jeg gjør det, men vi trenger å vite mer om hvordan behandlingene virker i hendene på andre behandlere. På sikt har vi et sterkt ønske om å kunne bidra med data som kan danne grunnlaget for evidensbaserte retningslinjer for behandling av pasienter med tannbehandlingsangst i allmennpraksis. Slike retningslinjer ville representere et stort løft i forhold til kvaliteten i behandlingen denne pasientgruppen møter og er hardt tiltrengt. Om vi oppnår denne målsetningen så kan studien vi nå skal gjennomføre vise seg å virkelig utgjøre en forskjell for svært mange pasienter -ikke bare her til lands, men også på verdensbasis!
– Vi inviterer alle som er interessert og kanskje har spørsmål om temaet eller studien til å ta kontakt, og gjerne melde seg som interesserte deltakere i studien, avslutter Hauge.