Folk er bekymret over helsetjenesten

Selv om mange sliter med å få endene til å møtes på grunn av høye levekostnader og svekket kjøpekraft, er det likevel situasjonen i helsetjenesten flest er bekymret for, skriver Kantar som presenterte sitt årlige Helsepolitisk barometer 18. april.

Utfordringene helsetjenesten står overfor ansees som viktigere enn både landets økonomiske situasjon og økende sosiale forskjeller mellom folk. Tilliten til at vi vil få de helsetjenestene vi behøver som eldre fortsetter å falle, og har ikke vært målt lavere i perioden fra 2016 og fram til i dag.

De aller fleste er allikevel godt fornøyde etter å ha vært i kontakt med helsetjenesten og sier de har gode erfaringer med hjelpen de fikk, men mange opplever lang ventetid for å komme til behandling. Personer med psykiske helseutfordringer sier at de rett og slett har unnlatt å ta kontakt med helsetjenesten fordi ventetiden hos psykolog er lang, eller at fastlegen ikke har henvist videre til psykolog av samme årsak.

27 prosent av befolkningen har i løpet av det siste året vært i en situasjon der de selv eller noen de er pårørende til ikke har fått nødvendig helsehjelp. For 20 prosent av dem var situasjonen livstruende. Begrenset kapasitet i helsetjenesten er den viktigste årsaken, men også manglende kompetanse hos helsepersonellet var årsak for at de ikke fikk den hjelpen de behøvde.

Få har tro på at situasjonen vil bli bedre i framtiden. Bemanningssituasjonen går som en rød tråd gjennom denne rapporten. Flertallet av befolkningen mener vi i framtiden vil bli møtt av et helsevesen med dårligere kapasitet enn i dag. 90 prosent mener mangelen på sykepleiere går ut over pasientsikkerheten i mange kommuner, og andelen har ikke vært målt høyere i barometeret.

Resultatene preges av en partipolitisk høyre-venstreakse, og en geografisk nord-sørdimensjon. Befolkningen lengst nord i landet utpeker seg ved å være mer bekymret enn andre for dagens situasjon i helsetjenesten, og utviklingen framover.

Den politiske dimensjonen viser at velgere på høyresiden er mer åpne for å benytte private helsetjenester, og de er mer betalingsvillige for å få den hjelpen de trenger. Velgere på venstresiden er prinsipielt uenige i at det skal være behov for et privat helsetjenestetilbud. De ser det som en offentlig oppgave å forhindre et todelt helsevesen der man kan kjøpe seg fram i køen, noe de mener vil forsterke klasseskillene.

Men også velgere på venstresiden står i kø og venter på behandling. Årets resultater viser overveiende støtte, også blant velgere lengst ut på venstresiden, for sterkere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste for å kunne møte framtidens utfordringer med å sikre god og kostnadseffektiv helsehjelp til befolkningen.

Det er også lyspunkter i årets måling: Fastlegetilbudet synes å være i bedring. Selv om mange fortsatt opplever lang ventetid hos fastlegen, er det likevel flere som sier seg fornøyde med tilbudet på stedet der de bor. Ifølge regjeringen ble det i løpet av 2023 rekruttert 237 nye fastleger, mer enn syv ganger så mange som i 2021, og for første gang på mange år går antall nordmenn uten fastlege ned.