Originalartikkelen

Prosjektet, som studien er en del av, ble initiert av Helsedirektoratet for å starte et tverrfaglig utredningsopplegg, og øke kjennskap til pasientgruppen. I studien deltok 133 pasienter med med smertefull temporomandibulær dysfunksjon (TMD) (varighet >1 år) henvist fra fastlege. Symptomer på angst og depresjon ble undersøkt i sammenheng med andre smerterelaterte variabler som smertenes varighet, smerteintensitet, smerterelatert verstefallstenking og pasientenes egne årsaksforklaringer. Pasientene i studien rapporterte om et høyt lidelsestrykk og nedsatt livskvalitet, i form av sterke smerter, psykiske plager og nedsatt funksjon.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Psychology, Health & Medicine i 2023 som Open Access, https://doi.org/10.1080/13548506.2022.2121969

Klinisk problemstilling:

Mange individer som opplever temporomandibulær smerte er usikre om hvilken helseprofesjon som best kan behandle deres plager. Økt kunnskap om hvordan individene med TMD opplever tilstanden gir bedre forståelse om hvordan vi skal oppfatte vanskene og hvilke intervensjoner som kan være nyttig i møte med pasientgruppen. Pasientens årsaksforklaring kan tenkes å ha betydning for hvordan de håndterer smertene og hvilke tanker de har om alternative behandlinger.

Beste klinisk praksis eller forståelse

Nasjonale faglige retningslinjer beskriver anbefalt utredning, diagnostikk og behandling av pasienter med TMD [1]. I retningslinjene vektlegges en biopsykososial forståelsesmodell og det anbefales en tverrfaglig tilnærming som kan bestå av fysioterapeut, lege, tannlege, kjevekirurg, og psykolog.

Funn og relevans

Tre av fire studiedeltakere hadde utelukkende fysiske årsaksforklaringer på hvorfor de hadde smerter. TMD medfører ofte fysiske begrensninger og funksjonsnedsettelse, så det var derfor ikke overraskende at pasientene hovedsakelig hadde fysiske årsaksforklaringer. Det kan likevel tenkes at psykologiske årsaksforklaringer underrapporteres grunnet potensiell stigmatisering, frykt for å ikke bli tatt på alvor, og frykt for å motta mangelfull behandling. Det kan også tenkes at fokus på det fysiske hos pasienten selv, i det offentlige rom og i møte med behandlingsapparatet, vanskeliggjør det for pasienter å søke og motta psykologisk behandling, selv om det kan være til nytte. Ettersom det var for få pasienter som beskrev sammensatte eller psykologiske årsaksforklaringer på smertene, fikk vi ikke inkludert dette i vår statistiske regresjonsanalyse.

Det er publisert flere artikler om de psykologiske funnene i denne studiegruppen [2] [3] [4] [5] [6]. Smerterelatert verstefallstenking, som kan defineres som negativt mentalt tankesett under smerte og forventet smerte [7], var assosiert med høyere symptomtrykk knyttet til både angst og depresjon. Dette gir implikasjoner for behandling og støtter psykologiske intervensjoner rettet mot smerterelatert verstefallstenking hos TMD pasienter.

Tverrfaglig samarbeid inn mot behandling av TMD, kan gi større aksept og åpenhet om en helhetlig forståelsesmodell, der psykisk og fysisk helse gjensidig påvirker hverandre. Forhåpentligvis blir det mer allmenn aksept for at psykologiske faktorer ikke kan adskilles fra det fysiske, slik det tidligere er gjort innen biomedisinsk tenkning.