Sykdom og skader i munnen: Er det mindre viktig?
Styremedlem NTFs etikkråd, spesialist i pedodonti, dr.philos. førsteamanuensis Avd. for pedodonti, atferdsfag og rettsodontologi, IKO, Det odontologiske fakultet, UiO
Spesialist i pedodonti, dr.odont. Avdelingsleder, TAKO-senteret, Klinikk for kirurgi, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo
Helsepersonell plikter å gi etisk forsvarlig helsehjelp til alle pasienter. Når pasienter har sammensatte helseutfordringer, kan det være krevende å gjennomføre nødvendig undersøkelse og behandling i munnhulen. De fleste av disse menneskene har rett til vederlagsfri tannbehandling i Den offentlige tannhelsetjenesten. I mange år har det vært lange ventetider for tannbehandling i narkose. Pasientene dette gjelder kan ikke alltid selv målbære sine behov og barrierer knyttet til munn- og tannhelse. Hvem forsvarer at de helseetiske prinsippene ivaretas?
Vi håper å engasjere til etiske refleksjoner rundt lange ventetider ved behov for narkose og i forbindelse med tannbehandling for de mest sårbare pasientene.
Fra et etisk perspektiv vil de relevante spørsmålene blant andre være:
Oppfyller man «velgjørenhetsprinsippet» når personer med gruppetilhørighet må stå på lange ventelister for å få gjennomført nødvendige odontologiske inngrep?
Oppfylles «ikke skade-prinsippet» når en pasient som er utsatt for alvorlig tannskade ikke får et raskt tilbud om behandling i narkose, og de aktuelle traumatiserte tennene tapes grunnet manglende akuttbehandling?
Skal individer med ulike fysiske og/eller kognitive funksjonshemninger ikke ha krav på narkosebehandling for sykdom eller skade i munnhulen som ikke lar seg behandle mens de er våkne?
Det er dokumentert at mennesker med funksjonsnedsettelser har mer ubehandlet sykdom i munnhulen enn friske, og at barn som må gjennom større behandlinger ofte utvikler angst for tannbehandling senere i livet. Selv med strenge indikasjoner og behov for kompliserte behandlinger ved smerter, infeksjoner, traumer osv., kan det være lange ventelister.
Det er etter vår oppfatning ikke i samsvar med god medisinsk etikk å unnlate å gi individer med ulike fysiske og/eller kognitive funksjonshemninger nødvendig og forsvarlig tannbehandling i narkose innen rimelig tid, når de ikke lar seg behandle i våken tilstand.
Det bemerkes avslutningsvis at det er risiko knyttet til all narkosebehandling, og at denne risikoen alltid må veies opp mot nytte. Ovennevnte gjelder i de tilfellene narkose er den eneste måten å få gjennomført helt nødvendig tannbehandling.
Etiske problemstillinger- og dilemma relatert til oral helse kan og bør løftes til diskusjon, også i Den offentlige tannhelsetjenesten.