Fint å se studentene utvikle seg

Torgils Lægreid er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved Universitetet i Bergen (UiB). Han er en kjent kursholder for mange tannleger utenfor universitetssystemet. Han har doktorgrad, arbeider i 50 prosent stilling ved seksjon for kariologi ved IKO, og har ansvar for flere ulike fagemner i studieløpet. For odontologistudentene i Bergen er han høyt respektert og populær.

Under avslutningsseremonien i universitetsaulaen for nye tannleger fra UiB i juni i år fikk han pris som beste underviser. Det var ikke første gangen han ble prisbelønt, han har etter hvert en solid samling av utmerkelser for sin undervisningsinnsats.

– Har du tanker om hvorfor du får en undervisningspris?

– Det er selvsagt veldig hyggelig. Én grunn er nok at jeg underviser i et aktuelt klinisk område, restorativ odontologi og kariologi. Den tematikken er lett å forstå som yrkesrelevant, og aktuelle kliniske kasus danner grunnlaget for mer teoretisk forståelse.

En annen grunn kan være at jeg forsøker å tenke ut fra et studentperspektiv. De kommer ganske uerfarne og skal lære både teori og ferdigheter på kort tid. Det er bratte læringskurver og tydelige individuelle forskjeller mellom studenter som det er viktig å ta hensyn til.

– Du er i et universitetssystem der akademiske meritter er viktige. Hva med balansen mellom forskning og undervisningsaktivitet?

– Det er vanskelig å være god forsker og samtidig være lærer i praktisk-kliniske ferdigheter og beslutninger. Det rent akademiske systemet har sine regler og verdier. Da kan det bli konkurrerende interesser. Jeg synes forskningsaktivitet, spesielt klinisk forskning, er interessant og nyttig, men det kan dessverre bli lite tid til overs for mer langsiktig fordypning i forskningstema når timeplanen krever sitt. Selv om jeg har bidratt noe på forskningssiden skulle jeg gjerne engasjert meg mer i større og bredere kliniske forskningsprosjekt og systematiske oppfølginger.

– Hva er det som gjør at du er på universitetet? Du kunne jo ha drevet i full klinisk praksis?

– Det er det unike faglige miljøet, med godt tverrfaglig samarbeid, diskusjoner og erfaringsutveksling, både klinisk og teoretisk. Det er veldig stimulerende med et slikt miljø. På min egen avdeling, Seksjon for kariologi, er vi heldige å ha en stabil stab med veldig kjekke og faglig flinke kollegaer. Dessuten trives jeg med å se at studentene utvikler seg. Jeg er så heldig å kunne følge dem fra de kommer som noviser på ferdighetssenteret til at de blir mer reflekterte, kliniske tannleger fire år senere. Det er trivelig og givende.

– Du er tydeligvis en rollemodell for studentene. Hva vil du spesielt formidle til dem?

– Jeg ønsker å formidle en minimal-invasiv filosofi med viktige faktorer som tidlig diagnostikk, velrettede profylaktiske tiltak og tannsubstansbesparende restaureringer. Jeg ønsker også å bidra til at studentene skal kunne utvise en høy etisk standard, og kunne bli tannleger som går hjem fra jobb med god samvittighet hver dag. Etiske vurderinger blir viktigere og viktigere i dagens odontologi, der for eksempel uklare grenseganger mellom estetikk og kosmetikk kan by på utfordringer.

– Du baker av og til kake til studentene. Det er vel ikke bare derfor du er så verdsatt?

– Det skal nok mer til, og det er kjekt å bidra til noen slike luftehull ved spesielle anledninger. Vi kan ikke være strenge og faglig konsentrerte absolutt hele tiden. Studiemiljøet i Bergen er regnet som svært godt, og kanskje er formkake av og til et lite bidrag til dette!