Reidun Ørstavik Stenvik

Det var med stort vemod vi mottok beskjeden om at Reidun Stenvik hadde gått ut av tiden 4. august 2024, få dager før hun skulle ha fylt 85 år.

Reidun Stenvik var født 13. august 1939. Sin tannlegeutdanning tok hun ved Det odontologisk fakultet i Oslo. Som ferdig utdannet tannlege gikk ferden først til jobb i skoletannpleien i Trondheim (1962-65) og deretter videre til Oppegård (1966-78). I løpet av denne tiden rakk hun både å gifte seg med sin Arild (1964), få sitt første barn, datteren Sile (1965), og sønnen Are (1966).

Reidun Stenvik nedla et betydelig arbeid i og for Den norske tannlegeforening (NTF) gjennom nærmere 40 år, både lokalt og sentralt. Hun var styremedlem i nåværende Oslo Tannlegeforening (OTF) 1972-74 og nestformann i 1975. Hun representerte Oslo Tannlegeforening (OTF) i NTFs representantskap i 1972. 1974 og 1976. I perioden 1974-79 var hun medlem av NTFs spesialitetsråd.

I 1979 tiltrådte Reidun den nyopprettede stillingen som fagsekretær i NTFs sekretariat med sekretærfunksjon for fagnemnden (nå: NTFs fag- og etterutdanningsutvalg) og ansvar for planlegging og gjennomføring av foreningens kursvirksomhet og ikke minst landsmøter. Ambisjonen var da, som nå, at NTF skulle være den viktigste leverandøren av etterutdanning for tannleger i Norge. Et hårete mål som hun satte sin ære i å oppfylle – og klarte det. De fleste tannleger over en viss alder vil nok nikke gjenkjennende til konsepter som januarkurs og augustkurs. Og da NTFs 100-års jubileum skulle markeres i 1984, var Reidun selvsagt helt sentral i arbeidet med programmet. «Kanskje kommer Kongen» virket nok som en ønskedrøm for mange– men det gjorde han faktisk!

I 1990 ble hun foreningens første heltidsansatte informasjonssjef, en stilling hun beholdt til hun valgte å pensjonere seg i 2003. Fra denne perioden er det spesielt to saker som står frem som markante minnesmerker etter Reidun: Profesjonaliseringen av informasjons- og kommunikasjonsvirksomheten og engasjementet for tannlegestudentene. Mange generasjoner av kommende tannleger fikk sitt første møte med foreningen gjennom sosiale og faglige møter og kurs etter hennes initiativ. I tillegg til å forsøke å verve dem som medlemmer så tidlig som mulig, var målet å forberede de kommende tannlegene, de nye kollegene, på i alle fall noe av det de ville komme til å møte på ute i arbeidslivet, i tannhelsetjenesten – enten det ble i privat eller offentlig sektor. På informasjonsfronten ble det stadig viktigere for NTF å få frem sentrale budskap om viktigheten av god tannhelse, noe som måtte skje gjennom målrettet kommunikasjonsarbeid. Det skulle være «hode, skulder kne og … tann!» og NTF skulle bli «tøffere enn Legeforeningen»!

For kollegene i sekretariatet var Reidun på mange måter både læremester, inspirasjonskilde og mentor. Hun brøytet vei for mange, og var alltid beredt til å veilede og bistå når behovet meldte seg. Hun kunne sitt NTF, og hun hadde klare meninger om foreningens virksomhet. Hun var heller ikke redd for å gi uttrykk for sine synspunkter innen tannhelsepolitikken, og ingen tillitsvalgte slapp unna med enkle svar og selvfølgeligheter. Ikke alle tok det like pent, men i NTF har takhøyden heldigvis alltid vær stor. Og Reidun var alltid saklig, aldri personlig og alltid konstruktiv, til NTFs og medlemmenes beste.

I tiden etter at hun ble pensjonist, var Reidun tilknyttet NTF som frilanser på flere områder — ikke minst som høyt verdsatt medarbeider for NTFs Tidende. Til NTFs 125-års jubileum i 2009 tok hun dessuten på seg oppgaven som redaktør og hovedforfatter av boka «Fra tannlegekunst til helseprofesjon».

Reidun hadde et brennende hjerte for det forebyggende tannhelsearbeidet. Hun skaffet seg solid faglig grunnlag og kompetanse om årsakene bak tannsykdommenes utbredelse i befolkningen gjennom deltakelse både på det såkalte «Bygdøykurset»i offentlig tannhelsearbeid (1970), kurs i samfunnsodontologi ved Nordiska Hälsovårdshögskolan i Gøteborg (1978) og dertil videreutdanning i samfunnsodontologi ved Odontologisk fakultet i Oslo (1980). På 1980-tallet ble hun engasjert av Helsedirektoratet i forbindelse med informasjonskampanjen om fluor, og hun deltok aktivt i arbeidet med NTFs profylakseutvalg. Etter at dette utvalget ble nedlagt i 1993 og foreningens engasjement på området ble kanalisert gjennom Norsk Tannvern, ble Reidun nestleder (1994-98) og deretter leder (1999-2009) av Tannvernets styre. Og til 100-årsjubileet i 2011 påtok hun seg forfatteransvaret for boken «Reisen til Helseland» med Tannvernets historie. Hun var oppriktig skuffet og lei seg da Norsk Tannvern måtte melde opphør og ble nedlagt i 2019.

Reidun Stenvik mottok NTFs hederstegn både i sølv (1986) og gull (1998), og hun ble utnevnt til æresmedlem av NTFs representantskap i 2009. Hun har satt dype spor etter seg både i den utøvende tannhelsetjenesten, blant foreningens tillitsvalgte og hos tidligere kolleger i sekretariatet. Hun vil bli husket og savnet. Det aller største tapet er det imidlertid de nærmeste som sitter igjen med – Arild, Sile, Are og deres familier. Vi føler med dem i sorgen, men også i gleden over å ha fått være en del av Reiduns omkrets. Der var det aldri kjedelig, ofte utfordrende og alltid stimulerende.

Den norske tannlegeforening er stolte over å ha hatt Reidun Ørstavik Stenvik som medarbeider og medlem – ikke minst som æresmedlem. Vi minnes henne med glede og takknemlighet og lyser fred over Reiduns minne.

Heming Olsen-Bergem og Morten Harry Rolstad